Diskusjonen har rast rundt oljefondets forvaltningsstrategi etter at fjoråret endte med et gigantisk papirtap på 633 milliarder kroner.
Oljefondsjef Yngve Slyngstad har måttet tåle massiv kritikk for de bedrøvelige resultatene. Oljefondet måles hele tiden opp mot en referanseindeks som finansdepartementet har fastsatt.
Ifjor leverte fondet en avkastning som var 3,4 prosentpoeng svakere enn avkastningen på referanseporteføljen. Flere har derfor stilt spørsmål om oljefondet like godt kunne vært styrt av en indeks, i stedet for med dagens aktive forvaltning.
Norges Bank, som forvalter fondet på oppdrag fra finansdepartementet, har ved flere anledninger slått tilbake mot kritikken.
Les også: - Passiv forvaltning er ikke gratis og - Passiv forvaltning er sovende forvaltning
Kostnader
Oljefondsjef Yngve Slyngstad mener at fondet uansett ikke vil klare å oppnå like god avkastning som referanseindeksen dersom det utelukkende baserer investeringene på en slik indeks.
- Vi vil trekke på oss kostnader ved endringer i indeksen. Vi vil ikke greie å levere den samme avkastningen som indeksen, fordi indeksen endrer seg, slo Slyngstad fast på et frokostseminar i regi av Samfunnsøkonomene torsdag.
Fondets referanseindeks for aksjemarkedet er levert av indeksleverandøren FTSE Group. Leverandøren går hvert år gjennom hvilke børsnoterte selskaper som skal være en del av indeksen for å skape et mest mulig representativt bilde av verdens aksjemarked.
Oljefondetets størrelse betyr at det er snakk om betydelige summer som må flyttes ved en indeksendring. Oljefondet må selge seg ut av selskapene som ikke lenger er med i indeksen og kjøpe seg opp i selskaper som er kommet til. Kostnadene som er forbundet med disse endringene trekkes fra avkastningen. Dermed vil ikke fondet kunne klare å oppnå en like god avkastning som selve referanseindeksen.
Avslørende strategi
Oljefondsjefen er også bekymret for at ren indeksforvaltning vil avsløre fondets strategi.
- Dersom vi kjøper akkurat den dagen indeksen endres vil det være klart for andre at vi gjør det, sier Slyngstad.
Andre aktører kan spekulere i at oljefondets oppkjøp vil være kursdrivende for verdipapiret, og kan dermed kjøpe seg opp i i forkant av endringen i indeksen. Oljeondet risikerer dermed å kjøpe verdipapirene til enn høyere pris enn det ellers ville måtte betale.
“- Vi kunne for eksempel kjøpt alle aksjer som begynner på bokstaven A. Yngve Slyngstad
Slyngstad viser også til at fondet har allerede har forsøkt ren indeksbasert forvaltning. Det var i 1998, i fondets første leveår, og da ble avkastningen et kvart prosentpoeng svakere enn referanseindeksen.
Slyngstad peker også at indeksbasert forvaltning baserer seg på en antagelse om at indeksen faktisk representerer markedet.
Behagelig verden
Oljefondsjefen advarer også mot å tro at passiv forvaltning er det samme som indeksforvaltning.
- Nei, det er ikke så enkelt, sier Slyngstad.
- Passiv forvaltning er en teori om at markedene er effisiente, at det ikke er særlig ekstra penger å tjene på å forsøke å slå markedet. Da kan man lene seg tilbake og kjøpe hva som helst, sier Slyngstad.
- Vi kunne for eksempel kjøpt alle aksjer som begynner på bokstaven A, legger han til.
Han mener dette ville vært en behagelig verden å leve i. Et dårlig år kan da forklares med at det ikke går an å gjøre det bedre enn markedet.
- Lite å spare
Fondet har også måttet tåle kritikk fra dem som mener at aktiv forvaltning er dyrere enn passiv forvaltning.
“- Vi kunne kanskje vært 20 til 30 færre ansatte, men i det store bildet spiller det liten rolle. Yngve Slyngstad
Slyngstad viser til at halvparten av fondets kostnader kommer fra de eksterne mandatene.
- De siste mandatene vi har satt ut har vært Thailand, Malaysia, Indonesia, Brasil og Sør-Afrika. Vi tror at det ikke er effisiente markeder og at lokale investorer gjør det bedre enn internasjonale investorer, sier Slyngstad.
Han mener den interne forvaltningen, som utgjør den andre halvparten av fondets kostnader, bare kan spare marginalt på å gå over til en ren indeksbasert forvaltning.
Han viser til at den interne delen av fondet har en rekke oppgaver som ikke går direkte på selve forvaltningen, som oppfølging og kontakt med bedriftene som fondet er investert i.
- Vi kunne kanskje vært 20 til 30 færre ansatte, men i det store bildet spiller det liten rolle, sier Slyngstad.
