Opp mot to millioner britiske offentlige ansatte streiket igår i protest mot en pensjonsreform som vil føre til at ansatte må arbeide lenger og betale høyere premier.
Skoler, sykehus, lufthavner og offentlige kontorer var stengt i den største konflikten i landet på en generasjon.
Finansminister George Osborne forsikret at aksjonene ikke ville føre til noe, og hadde allerede tirsdag presentert mer dårlig nytt. I sin økonomiske høstredgjørelse til Parlamentet, en slags britisk variant av revidert nasjonalbudsjett, fortalte Osborne at veksten i årene som kommer vil bli lavere enn ventet. Sentrum-høyre-regjeringen har varslet stramme innsp#229er for å få vekk det strukturelle underskuddet i budsjettet som man arvet etter Labour-regjeringen.
Politisk vil dette bli en belastning. Regjeringen hadde forestilt seg en tøff runde med kutt, før man ville se en økonomisk oppgang før neste valg i 2015. Nå kommer de magre årene til å vare lenger, og gårsdagens protest mot sparetiltak blir neppe den siste.
Osborne skylder på krisen i eurosonen og på uansvarlig pengebruk i årene før regjeringsskiftet. Opposisjonen mener dagens nedskjæringer er uansvarlige, og at de bidrar til å kvele veksten.
Om noe kan Osborne glede seg over at internasjonale markeder stadig har tro på hans hestekur. Storbritannia har relativt større gjeld enn Italia, men betaler langt lavere rente på lånene sine. Høsten har vist at obligasjonsmarkedene, snarere enn streiker og protester, kan tvinge europeiske regjeringer i kne.
Samtidig illustrerer Osbornes pine igjen hvor privilegerte norske regjeringer er.
Britene må spare nå fordi Labour under boomen mellom 2000 og 2008 økte offentlige utgifter med inflasjonsjusterte 23 prosent, mot langt mer beskjedne tilsvarende økninger på åtte prosent i Sverige og syv prosent i Tyskland.
Tyskere og svensker fulgte Jens Stoltenbergs råd om «å spare i gode tider for å kunne bruke penger i dårlige» og står i dag langt bedre økonomisk rustet.
Det interessante er at de norske regjeringene under Bondevik og Stoltenberg i samme periode økte det offentlige forbruket med 22 prosent, altså tilsvarende det som var «uansvarlig» pengebruk i Storbritannia.
Sparsommelighet er en dyd. Det er mye lettere å være (relativt) finansielt dydig hvis man har veldig mange penger på bok.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.