I dette video-intervjuet sier Richard Baldwin hvem som burde pratet sammen for å avverge finanskrisen.

OM DE BARE PRATET SAMMEN: I dette video-intervjuet sier Richard Baldwin hvem som burde pratet sammen for å avverge finanskrisen. Foto: Gunnar Lier

- Hva tenkte vi på?

Vi hadde 13 måneder på oss til å gjøre noe. Så smalt det.

Henrik D. MeyerEinar Takla

Publisert: 18.11.2009 - 12:29 Oppdatert: 19.11.2009 - 07:42

- Hadde dette kun handlet om subprime, så hadde vi ikke vært her i dag, sier professor Richard Baldwin.

Baldwin, som er professor ved The Graduate Institute i Genéve, var invitert til Norges Handelshøyskoles høstkonferanse for å snakke om livet etter krisen.

Handelen rammet hele verden
Professoren mener en av de største konsekvensene av finanskrisen har vært den dramatiske nedgangen i verdenshandelen.

Selve finanskrisen rammet banker og finansinstitusjoner i USA og Europa. Nedgangen i handelen har rammet hele verden.

Den etter hvert mye omtalte subprimeboblen sprakk sommeren 2007.

De amerikanske boliglånene til kunder uten kredittverdighet, som i mange år hadde blitt pakket inn i kompliserte verdipapirer og solgt til investorer rundt om i verden, var blitt en tikkende bombe i det finansielle systemet.

- Vi hadde 13 måneder på oss til å tenke ut en løsning. Toget gikk ikke utfor stupet før i september 2008. Hva var det vi tenkte på? spør Baldwin.

- Snakket ikke sammen



Baldwin mener også at noe av årsaken til at krisen ble utløst - og ble så omfattende - er at de riktige folkene ikke snakket sammen.


Se intervjuet på DNtv: Disse burde pratet sammen


- Frykten for det ukjente
Da Lehman Brothers gikk overende 15. september var finanskrisen et faktum. I de ti neste dagene fulgte et halvt dusin hendelser som Baldwin karakteriserer som umulige.

- Vi fikk en global frykt for det ukjente. Da konkluderte alle med at "la oss vente og se hva som skjer", sier Baldwin.

Og når alle venter og ser, da havner økonomien i resesjon.

- Det ødelegger handelen, konstaterer professoren.

Brukte for lang tid
Han mener myndighetene brukte rundt én måned på å summe seg og komme med tiltak.

I mellomtiden rakk markedene å fryse helt til.

- Vi fikk et makrosjokk med en kollaps i etterspørselen og strammere tilgang på kreditt, sier Baldwin.

Reulstatet ble en verdensomspennende handelskollaps.

- Det ble et synkronisert fall i handelen. I størrelse var ikke nedgangen spesielt stor for hvert enkelt land, men nedgangen ble stor fordi handelen falt i alle land samtidig, mener professoren.

Resultatet er et fall i handelen i EUs 27 meldemsland samt ti andre land på 15 prosent, mer enn noen gang tidligere.

- Jeg vet ikke hva som kommer til å skje. Men jeg vet hva som skjedde med verdenshandelen i de tre foregående nedgangstidene, sier Baldwin.

- Dersom handelen henter seg inn som den gjorde forrige gang, vil det ta to til fire kvartaler, konkluderer professoren.


Se del 2 av DNtv-intervjuet "Handelskrise - ikke finanskrise":

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut
Annonser fra ADA www.ada.no