Svaret svever riktignok ikke i vinden hvor som helst. Vindmøller på land gir ikke nok strøm og er dessuten meget omstridte.
Men allerede innen få år kan Norge bli først i verden til å plassere gigantiske vindmølleparker på store havdyp. I så fall vil "strømkrise" bli et uttrykk forbeholdt historiebøkene.
Kappløp
To selskap i Norge kappes akkurat nå om å bli, unnskyld blødmen, førstemann til mølla: De to er energigiganten Hydro og miniputten Sway.
- Vi har aldri vært mer optimistiske enn nå, sier daglig leder og gründer av Sway, Eystein Borgen.
Siden 2001 har han sammen med en liten gruppe dedikerte personer lett etter svaret på ett enkelt spørsmål: Hvordan utvikle vindmøller som kan plasseres og fungere på store dyp i et av verdens mest vindharde havområder?
Den som finner løsningen har trolig sikret tilgang på strøm til "evig tid" og en kraftressurs 200 ganger større enn den samlede norske vannkraftproduksjon, og verdt mer penger enn selv den norske finansministeren har siffer på kalkulatoren sin.
Større enn olje og gass
Foto: Pressebilde
Eystein Borgen, daglig leder i Sway.
Med dagens oljepris vil det si at svimlende 6000 milliarder kroner flyr forbi norskekysten hvert år. Det er et norsk oljefond i kvartalet det. Problemet er bare at vi så langt ikke har klart å fange så mye som en hundrelapp. Men norske myndigheter er mer enn klar over potensialet.
- Det er enormt. Det er i alle fall ingen tvil om at energien over havet er større enn den som er under havbunnen, sier sjefingeniør Knut Hofstad i Norges vassdrags- og energidirektorat.
Første prøvemølle neste år
Staten har gitt noe økonomisk støtte til både Sway og Hydro sine forskningsprosjekter. Ingen vet hvem av dem som blir først, eller om det i det hele tatt blir noe av de flytende mølleparkene.
Men går alt etter planen vil Hydro sette ut en prøvemølle utenfor Karmøy allerede neste år. Også Sway planlegger å få sin pilotmølle på vannet i 2007.
- Den blir i størrelsen 1:4. Fungerer den som planlagt er neste utfordring finansiering av en fullskala flytende vindmølle i 2009. Etter ett til to års vellykket prøvedrift ser vi for oss den første kommersielle vindmølleparken i 2011, sier Borgen.
Foto: Pressebilde
Illustrasjon: Sway
Enorme dimensjoner
En av fordelene med de flytende vindmøllene er at de ligger så langt til havs at de ikke kan sees fra land. Dermed er det heller ikke noe visuelt miljøproblem å bygge så store møller man trenger for å utnytte de store vindhastighetene der ute. Og det er i sannhet snakk om noen voldsomme dimensjoner på møllene.
Tårnet blir nesten 200 meter høyt, hvorav over 90 meter vil stikke over havet. Rotordiameteren blir 120 meter, som lengden på en fotballbane. Hver slik mølle vil gi en effekt på 5 megawatt. En park på 200 møller vil i så fall gi 4,5 terrawattimer energi. Det er nok til langt på vei å dekke kraftunderskuddet i Norge og langt mer enn strømmen vi vil få fra det planlagte gasskraftverket på Kårstø.
Begynte med sykkeldynamoer
Foreløpig er Eystein Borgen eneste heltidsansatte i Sway. Men de er nå åtte stykker som er involvert i utviklingen av havmøllene. Mens Hydro har testet ut fysiske modeller hos Sintef i Trondheim, satser Sway på simuleringer på data.
- Vi har utviklet et helt unikt dataprogram kun for dette, og det er der vårt fortrinn ligger, mener Borgen.
Ikke det at han er fremmed for modeller. Allerede for 30 år siden bygde han sin første vindmølle. 13 år gamle Eystein monterte et gammel sykkelhjul på en drivaksling fra en scooter, og monterte så på vindfangere av aluminium. Ved hjelp av fire sykkeldynamoer fikk han nok strøm til å lade et gammelt motorsykkelbatteri og lys i noen 6-volts pærer i hytten.
- Lampene henger der fortsatt, sier Borgen.
Og hvem vet. Akkurat de lampene kan vise seg å ha gitt det første glimtet av et fortsatt lysende norsk energieventyr. Men svaret på dét, svever i vinden.
Foto: Hydro
Illustrasjon: Hydro
