Ønsket om å utvikle norsk renseteknologi kan føre til unødvendige utslipp, hevder miljøstiftelsen Zero.
– Det er veldig bra hvis vi kan få norske leverandører med gode løsninger som kan utfordre internasjonale leverandører. Men man trenger ikke bygge et gasskraftverk som slipper ut store mengder CO2 i mellomtiden, sier Marius Gjerset i Zero til NTB.
Han er sterkt kritisk til at en fullskalarensing på Mongstad blir utsatt til 2014, med argumenter om at man trenger å utvikle teknologi, når man kunne ha fanget CO2 fra første dag.
Kunne kjøpt
– Hvis det er viktig å få bygget gasskraftverket fort, så kan man jo ta i bruk de løsningene som finnes, fra japanske Mitsubishi eller amerikanske Fluor. De har holdt på i 20 år og har fullgode løsninger, sier Gjerset.
Mitsubishi Heavy Industries representant i Norge bekrefter at de er i stand til å levere et CO2-fangstanlegg i den størrelsesorden Statoil krever for Mongstad, og at de kan ha det ferdig samtidig med selve gasskraftverket.
– Det vi har sagt er at Mitsubishi Heavy Industries kan levere et anlegg i den størrelsen. Det har vært kjent i fagmiljøet lenge, sier Helge Dramdal ved Mitsubishi Corporations kontor i Norge til NTB.
Mitsubishi Heavy har allerede produsert flere anlegg av denne typen, og er for tiden i gang med bygging av et anlegg i India, hvor CO2-en som utvinnes skal brukes til gjødselproduksjon. Det indiske anlegget utgjør bare en femdel av det som kreves på Mongstad, men Dramdal sier en oppskalering ikke er noe stort problem.
3 milliarder
– Prinsippet er det samme, men det har jo ikke vært laget før. Likevel er det bare snakk om å skalere det opp og håndtere mye større eksosstrømmer, sier Dramdal, som ikke vil si for mye om hva et slikt anlegg ville innebære.
– Når det gjelder det konkrete anlegget, er det vanskelig for meg å kommentere det. Vi har vært i kontakt med Statoil allerede og signert konfidensialitetserklæringer, sier Dramdal.
Men at selskapet ser seg i stand til å bygge et fullskalaanlegg beskrives blant annet på selskapets hjemmeside.
Også amerikanske Fluor er på banen i forhold til Mongstad, og har levert en studie med en skisse over et mulig anlegg. Etter det NTB forstår skal kostnadsrammen for dette prosjektet beløpe seg til 451 millioner dollar, i overkant av 3 milliarder kroner.
Følger Aker Kværner
I Norge er det Kjell Inge Røkke og hans Aker Kværner som styrer det tyngste teknologiløftet rundt CO2-rensing. I fjor gitt blant andre staten inn med midler i «Just catch»-prosjektet, som også Statoil er med på.
Informasjonsdirektør Torbjørn Andersen i Aker Kværner legger ikke skjul på at avtalen mellom Statoil og regjeringen bygger på konklusjoner så langt fra «Just catch».
– Den modellen som nå er valgt, med først å få opp et pilotanlegg, og så høste erfaringene man får fra det før man bygger et fullskala anlegg, det mener vi er fornuftig både teknisk og økonomisk, sier Andersen.
I tidsplanen for «Just catch» er det lagt inn at man nettopp skal få et pilotanlegg fra 2010 for å teste ut teknologien.
– Nå løfter man dette ett skritt videre. Men om det er denne teknologien som skal benyttes, eller andre, er jo nå en del av det Statoil og staten skal vurdere i 2007. Det gjenstår å se om Aker Kværner får en rolle i det videre prosjektet og da eventuelt hva slags rolle, sier Andersen.
