Flere forskere vil snakke mindre med mediene etter «Hjernevask» - stikk i strid med hva rektorene ønsker, skriver Dagens Næringsliv.
- Å advare mot journalister og mediene er ikke en klok strategi, men jeg kan forstå at det kommer sterke reaksjoner fra endel forskere etter et program som «Hjernevask», sier forskningsminister Tora Aasland til DN.
-Det er journalister som sitter med makten. Spesielt etter «Hjernevask» har mange forskere sett at de bør være mer på vakt når de snakker med mediene, sier Jørgen Lorentzen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo (UiO).
Medieforsker Lars Nyre ved Universitetet i Bergen (UiB) gikk i gårsdagens DN ut og ba forskere holde avstand til journalister og heller bruke andre kanaler. Nå får han støtte fra forskerne som var med på «Hjernevask».
Mer pressesky
Ifølge Lorentzen er mange av hans forskerkolleger blitt mer pressesky etter programmet. Selv vil kjønnsforskeren innta en tilbaketrukket rolle.
- Jeg vil uttale meg mye mindre i mediene heretter. Og så vil jeg bli mer forsiktig med hva jeg sier, og alltid be om sitatsjekk. Det er veldig synd at tilliten mellom journalister og forskere er svekket. Dette er noe både universitetene og Norsk Presseforbund bør ta alvorlig, sier han.
Rektor Sigmund Grønmo ved UiB og rektor Ole Petter Ottersen ved UiO synes det er en svært dårlig idé å ha mindre kontakt med mediene etter runden med «Hjernevask».
- I loven står det svart på hvitt at formidling er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Vi skal delta i samfunnsdebatten, og da er vi helt avhengige av å ha et godt forhold til mediene, sier Ottersen til DN.
Les også: Leder DN: Om å formidle
