Møreforskning er en av de norske institusjonene som har påtatt seg å måle resultatet av statlig støtte til næringsrettet forskning. Denne forskningen utgjør ingen stor andel av norsk næringsforskning, men er interessant nok.
Kort sagt viser den siste analysen fra Møreforskning at en innsats fra de undersøkte bedriftene på 2,2 milliarder kroner, kombinert med en støtte fra Norges Forskningsråd på 1,2 milliarder kroner, gir en forventet netto nåverdi på 8,4 milliarder kroner som resultat.
Forventet netto nåverdi – verdien av fremtidige inntekter – er selvsagt et noe usikkert mål, men det er vanskelig å se noe bedre. Det måtte være å vente så lenge at inntektene faktisk var kommet, men da blir til gjengjeld tallene så gamle at de ikke er særlig interessante.
Det professor Arild Hervik ved Møreforskning og hans kolleger har forsket på, er såkalt brukerstyrt forskning. I en rapport om prosjektene som fikk støtte i perioden 1995-2002, er nåverdien av forskningsresultatene beregnet fire år etter prosjektavslutning.
Hele 430 prosjekter ble evaluert. I utgangspunktet hadde 36 prosent av bedriftene på forhånd en samlet forventning om netto nåverdi av prosjektene på 11,7 milliarder kroner, men det viste seg at det var altfor optimistisk. Det var frafall, endringer i oppleggene og skuffende resultater mange steder. Resultatet fire år etter avslutning ble derfor 5,8 milliarder kroner. Resten av bedriftene hadde ingen forventninger, men endte på 2,6 milliarder kroner i forventet netto nåverdi.
Overdreven optimisme overrasker ikke så veldig. Forskning må nødvendigvis være forbundet med usikkerhet. Det ligger i forskningens natur at hypotesene, de gode ideene, ikke alltid viser seg å være riktige. At forskningen isåfall er bortkastet, kan likevel være en feilslutning. Å utelukke mulige løsninger kan også være et godt resultat.
Mer overraskende enn at forventningene var større på forhånd enn etter gjennomført forskning, er det at resultatene kan knyttes til et fåtall prosjekter. 16 bedriftsprosjekter genererte 85 prosent av den økonomiske uttellingen. Med andre ord ga 414 prosjekter 15 prosent, eller tre usikre millioner hver. Det fremgår ikke hva innsatsen i disse prosjektene var.
Ifølge Møreforskning betyr dette at «noen få prosjekter vil kunne gi så stor privatøkonomisk avkastning at de dekker kostnadene for alle de undersøkte prosjektene». En annen tolkning må kunne være at det satses altfor bredt. Som det fremgår av figuren, er 65 prosjekter av de 249 som er med i den endelige evalueringen, avbrutt eller betydelig endret.
I tillegg er det en ganske marginal gruppe Møreforskning tar for seg. I løpet av åtte år investerte disse bedriftene 3,4 milliarder kroner, mens næringslivet totalt brukte rundt 75 milliarder kroner på FoU-prosjekter i denne perioden, ifølge Statistisk sentralbyrå.
I tillegg til forventet netto nåverdi, har Møreforskning sett på den såkalte addisjonalitet. Det vil si andre effekter enn lønnsomhet. Det regnes med at statlig bistand påvirker bedriftens adferd, og det bekreftes av analysen. Blant annet blir flere prosjekter realisert, prosjektene blir mer «spenstige» og det samarbeides mer med forskningsinstitusjoner.
Bortsett fra de overdrevne forventningene, og at det er et fåtall bedrifter som leverer det hyggelige økonomiske resultatet, er det lite å hente for forskningsskeptikere i analysen. Forskning lønner seg. Iallfall akkurat denne forskningen. Om det betyr at det bør være et mål å øke næringslivsforskningen så dramatisk som både den forrige og dagens regjering vil, er en ganske annen sak.
Hvilke virkemidler som bør brukes er også et annet spørsmål. Skattefunn, som forsvares iherdig av mange, skal evalueres i år av Statistisk sentralbyrå. En konklusjon er ventet på nyåret 2008. Finnene og svenskene har ikke slike ordninger, og der forskes det langt mer enn i Norge. Direktør Jari Romanainen i den finske forskningsorganisasjonen Tekes, sier til DN at deres undersøkelser tyder på at skatteincentiver er dyre og lite effektive. «De har helt marginale effekter,» sier han. Noen i Norge mener åpenbart at de vet bedre.
