Utviklingsminister Erik Solheim var på reise i Afrika sist uke. Fredag var han i Kampala, hovedstaden i Uganda.
Landet er inne i en alvorlig kraftkrise. Ikke en kraftkrise av den typen det av og til snakkes om her hjemme, altså fare for litt høyere strømpriser. I Uganda er kraftkrisen reell.
Strømmangelen er så alvorlig at elektrisiteten kobles ut annenhver dag eller i lengre perioder.
Uganda er et fattig land. Den økonomiske utviklingen har vært ganske god. Nå bremses veksten av mangelen på kraft til næringslivet.
Norge er involvert i to prosjekter som kan bidra til å bedre kraftsituasjonen i Uganda. Prosjektene gir et interessant perspektiv på krangelen i den rødgrønne regjeringen for tiden om hvor store klimakutt Norge skal ta hjemme og hvor mange klimakvoter som skal kjøpes ute.
Grønn strøm
- Nordvest i Uganda er Norge involvert i et prosjekt via Verdensbankens karbonfond. Fondet investerer i klimatiltak. Prosjektet handler om å bytte ut små og ineffektive dieselaggregater med nye, større og mer effektive aggregater. I tillegg skal det bygges ut to små vannkraftverk.
Både mer vannkraft og mer moderne dieselaggregater vil gi reduserte CO2-utslipp. Prosjektet er derfor godkjent av FN innenfor den grønne utviklingsmekanismen. Et krav fra FN for å godkjenne slike prosjekter, er at de ikke ville blitt gjennomført uten inntekten fra salg av klimakvoter.
Når prosjektet er gjennomført, vil dermed Norge, Statoil, Hydro og de andre investorene i karbonfondet få klimakvoter som avkastning. Disse kvotene kan de bruke i stedet for å kutte utslipp hjemme.
Svart strøm
- Ved hovedstaden Kampala skal det bygges et 50 megawatts kraftverk fyrt med tungolje. Kraftverket er et akutt tiltak for å bøte på kraftmangelen. Det norske firmaet Jacobsen Electro har vunnet anbudskonkurransen, men prosjektet er blitt kraftig forsinket på grunn av klager fra konkurrentene.
Prosjektet vil også få støtte fra det norske bistandsbudsjettet. Ugandiske myndigheter har bedt om penger som skal brukes til å senke prisen på strømmen som produseres. Den norske ambassaden i Kampala har sagt ja til å støtte prosjektet med 71 millioner kroner.
Nord i Uganda får Norge altså klimakvoter for å støtte miljøvennlig kraftutbygging. Samtidig gir Norge støtte til økte CO2-utslipp sør i Uganda. Det virker utvilsomt litt absurd.
Alternativet ville likevel vært verre:
- Norge kunne sagt nei til å investere i klimakvoter fra Uganda fordi noen mener det er mer moralsk å ta utslippskuttene innenlands. Konsekvensen ville vært at prosjektet neppe ville vært gjennomført. Dermed ville kraftsituasjonen for befolkning, næringsliv, skoler og sykehus nordvest i Uganda vært like dårlig som nå. Eller ny kraft ville kommet på mindre miljøvennlig vis.
- Norge kunne sagt nei til å støtte oljekraftverket ved Kampala fordi det er uheldig for klimaet. Det bør være et mål at norsk bistand i minst mulig grad støtter klimaødeleggende prosjekter. Men å gi et slikt avslag til et av verdens fattigste land, ville vært litt av en hilsen fra et av verdens rikeste land der statsministeren til og med har oljefyr i kjelleren.
En av de aller største klimautfordringene er hvordan de fattige landene skal kunne vokse økonomisk uten at klimaet samtidig ødelegges enda mer. Hvis det skal bli mulig, er de landene som allerede er blitt rike og har vippet klimasystemet ut av balanse, nødt til å betale for at de fattige landenes økonomiske vekst blir så klimavennlig som mulig.
Det er det som kalles klimakvoter. Det kan like gjerne kalles grønn bistand.
