Stortingets beslutning om å bruke fem milliarder kroner på nye missiltorpedobåter (MTB-er) er en gigantisk feilinvestering.
De seks fartøyene i Skjold-klassen ble vedtatt bygd på bakgrunn av et bredt politisk forlik fra 2001, alle uten at SV var med. Nå har saken fått ny aktualitet ved at to store utredninger går inn for at Forsvaret dropper anskaffelsen. Mest overraskende er at det bredt politisk sammensatte Forsvarspolitisk utvalg støtter forsvarssjefens anbefaling i Forsvarsstudie 2007.
Deres konklusjon kan derfor leses som en drepende kritikk av partifeller som vedtok MTB-anskaffelsen i 2003. Utvalgets konklusjon er samtidig en innrømmelse av politikerne burde hørt på forsvarssjef Sverre Diesens advarsler. Gang på gang advarte Diesen om at mtb-saken kunne bli en forsvarspolitisk skandale.
Vi er vel vant med etatssjefer som er misfornøyd med for små bevilgninger. Når en forsvarssjef går motsatt vei og sier nei takk dette våpenet trenger Forsvaret ikke skal politikerne være svært sikre i sin sak for å overkjøre ham.
I denne saken er det umulig å skyte på Forsvaret. Politikerne, med daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold i spissen, må bære et stort ansvar for fadesen.
Forsvarspolitisk utvalg mener at fartøyene ble utviklet med bakgrunn i den kalde krigens truselscenarier, og spesialisert for antiinvasjonsrollen. De er derfor lite anvendelige i andre roller. Poenget er at Forsvaret vil ha fregatter, mineryddere og kampfly som kan gjøre jobben til MTB-ene.
Flere utvalgsmedlemmer innrømmer at MTB-vedtaket må sees i lys av nærings- og distriktspolitikk. Johan J. Jakobsen, tidligere leder i Senterpartiet, sier det rett ut: Det dreide seg nok mest om næringspolitikk da vedtaket kom . Høyres representant i utvalget, Jonni Solsvik, slår fast at det var ikke rett å prioritere næringshensyn fremfor forsvarshensyn .
I alt for lang til har politikerne sett på Forsvaret som et distriktspolitisk virkemiddel. Håpet er at stortingspolitikerne tar inn over seg en av de viktigste anbefalingene fra Forsvarspolitisk utvalg: Forsvarets behov må være styrende ved anskaffelser av militært materiell og utstyr .
