Noe av suksessen må tilskrives arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman, som sa opp statens avtale med SAS og innførte forbud mot bonuspoeng for reiser i Norge. At den innbitte konkurransemannen Norman selv foretrekker nesten-monopolisten SAS når han reiser, er mer en pussighet enn noe annet. Kanskje stikker ikke holdningen hans så dypt likevel. Han har jo også klart å svelge både DnB Nor-fusjonen og SAS' oppkjøp av Braathens.
Den statlige velvilligheten er likevel bare en liten del av forklaringen. En særdeles dyktig ledelse er også nødvendig. Kjos og hans folk fortjener således all mulig ros. Det får han også, selv fra storebror SAS. På en pressekonferanse onsdag sa SAS-sjef Jørgen Lindegaard at Norwegian har klart å befeste en sterkere posisjon i markedet enn det både han og andre hadde ventet.
Kanhende ligger det også et snev av politisk idealisme bak interessen for å bli medeier i Norwegian. Norman er ikke alene om å forstå betydningen av konkurranse. Det finnes mennesker som kjøper ost fra Synnøve Finden og melk fra Q-meieriene for å støtte dem i konkurransen mot landbrukssamvirkets mangeårige monopolist, Tine. De samme menneskene flyr trolig Norwegian der Norwegian er et alternativ. Enkelte vil sannsynligvis reagere på samme vis mot DnB Nor.
Avdelingsdirektør Lasse Fridstrøm i Konkurransetilsynet skriver i et innlegg i DN for en drøy uke siden at dominerende aktører som SAS, Tine og DnB Nor må finne seg i et mer intenst søkelys fra norske konkurransemyndigheter enn mindre og utenlandske selskaper. Bra er det, men hverken statlig velvilje eller Konkurransetilsynets bevåkenhet hjelper, dersom kundene svikter.
Det innebærer selvsagt en viss fare å rose et ganske nystartet selskap opp i skyene. Veien ned derfra er ofte særdeles bratt og rask, og selv en glideflukt kan være ubehagelig. Ettersom det snart er jul, skal vi denne gang la motforestillingene ligge og delta i jubelen over den tillit investorer viser gjennom interessen for aksjer i selskapet.
