Når sentralbanksjef Ben Bernanke og de andre medlemmene i Federal Reserves rentekomité i kveld legger frem sin konklusjon etter ukens to dager lange rentemøte, kommer en hel finansverden til å lete med lupe etter nye signaler fra den amerikanske sentralbanken.
På forhånd er det få som har spesielt stor tro på at sentralbanken kommer til å gjøre noe som helst med selve rentenivået. Markedet og økonomene venter at styringsrenten fortsatt vil holdes på det historisk lave nivået nær null.
Setningen
Men det er likevel én ting markedsaktørene først kommer til å se etter når de hiver seg over pressemeldingen som slippes klokken 20.15 norsk tid.
- Den absolutt viktigste setningen som alle vil se etter først, er den hvor sentralbanken sier at de økonomiske forholdene trolig vil gi grunnlag for et eksepsjonelt lavt rentenivå for en utstrakt periode, sier makroøkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i First Securities til DN.no.
På originalspråket er setningen slik:
"The Committee will maintain the target range for the federal funds rate at 0 to 1/4 percent and anticipates that economic conditions are likely to warrant exceptionally low levels of the federal funds rate for an extended period".
Nøkkel
Setningen ble første gang brukt i pressemeldingen i forbindelse med rentemøtet i mars i år. Da kom ordene "utstrakt periode" inn istedet for "noe tid". Siden har setningen vært en del av pressemeldingen etter hvert eneste møte.
- Det er en nøkkelsetning. Den innebærer at Fed binder seg opp til å ha en lav rente i mange, mange måneder fremover, konstaterer Wilhelmsen.
Men på ett eller annet tidspunkt må setningen ut. Fed hadde en tilsvarende setning i forrige lavrenteperiode. Etter at den ble fjernet i januar 2004 gikk det fem måneder før renten ble hevet med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent
- Når vi nå får en opptur i økonomien igjen, og den oppturen etter hvert fester seg, er det grenser hvor lenge de kan bruke setningen. På ett eller annet tidspunkt må de skaffe seg selv litt mer fleksibilitet, mener Wilhelmsen.
Skulle setningen mangle i kveld, vil det føre til en umiddelbar reaksjon på børsene. Aktørene i aksjemarkedet er i likhet med folk flest ikke spesielt glade for et høyere rentenivå. Det er likevel ikke spesielt stor grunn til bekymring. Wilhelmsen tror setningen vil være med en god stund fremover, og i alle fall et stykke inn i 2010.
Nullrente
Federal Reserve kuttet renten til tilnærmet null i desember ifjor. Helt nøyaktig forsøker sentralbanken å innrette pengepolitikken slik at renten holder seg i et intervall mellom 0 og 0,25 prosent. Fed setter renten med mål om en stabil prisutvikling og bærekraftig sysselsetting.
Selv om de første tegnene til gjeninnhenting har begynt å vise seg, blant annet med vekst i økonomien i tredje kvartal, tror likevel ikke Wilhelmsen på noen snarlig renteøkning i USA.
- Amerikansk økonomi har såvidt begynt å vokse igjen, men det er alt for tidlig å begynne å tenke på noen renteøkning, sier First-økonomen.
I dag er inflasjonen lav og på vei nedover, samtidig som arbeidsledighet høy og på vei oppover. Wilhelmsen tror derfor at Fed vil vente med første rentehopp til etter sommeren neste år.
Han tror på en relativt treg gjeninnhenting i økonomien, med en vekst rundt trend-bnp til neste år.
- Det kan høres optimistisk ut, men er egentlig et ganske pessimistisk anslag. Det normale etter resesjoner er veldig sterk vekst. Vi venter en veldig forsiktig gjeninnhenting.
Hever neste høst
Han tror ledigheten vil begynne å falle etter hvert som veksten får fotfeste. Noen måneder senere kan den første renteøkningen være et faktum.
Historisk er det nemlig en sterk sammenheng mellom arbeidsmarekdet og Feds renteøkninger. Det normale er at arbeidsledigheten faller i flere måneder før Fed øker renten igjen.
- Går vi ett år frem år i tid, til 4. november 2010, så tror vi at vi har sett et fall i ledigheten i noen måneder, og vi tror Fed har gjort sin første renteøkning, sier Wilhelmsen.
Her kan du lese mer om sentralbanksjefenes noen ganger infløkte stammespråk:
Gjedrems skjulte hint
Ordene som kan ryste finansmarkedet
Sentralbanksk
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.