Det pågår et intenst drama om hvordan pengene skal fordeles mellom de fire helseregionene i landet. Dramaet er størst i helseminister Sylvia Brustads eget parti.
I år brukes det cirka 83 milliarder kroner på sykehus. Professor Jon Magnussen ved NTNU i Trondheim ledet et utvalg som skulle se på hvordan pengene fordeles mellom helseforetakene. I januar la utvalget frem en enstemmig innstilling om et nytt system som vil gi en betydelig omfordeling:
Helse Sør-Øst vil få 781 millioner kroner mindre.
Helse Vest vil få 246 millioner kroner mer.
Helse Midt-Norge vil få 324 millioner kroner mer.
Helse Nord vil få 211 millioner kroner mer.
Tilhengere av forslaget mener utredning beviser at det er en skjevfordeling mellom helseregionene. Kravet fra alle andre regioner enn den største – Helse Sør-Øst, er at skjevfordelingen må rettes opp. I forrige uke gikk ni fylkesordførere – syv av dem fra rødgrønne partier – ut med krav om at det må skje i statsbudsjettet for neste år.
Mediedekningen sier sitt om hvor kravet om mer rettferdighet fenger mest: Adresseavisen har hatt fem ganger så mange artikler om Magnussen-utvalget som Aftenposten.
Behovsindeks
Utgangspunktet er at alle innbyggere i hele landet skal ha likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenester. Det er ikke så enkelt som å gi samme sum per innbygger til hver helseregion. Behovene varierer, og det samme gjør kostnadene. Utfordringen for Magnussen-utvalget var å lage et inntektssystem som tar hensyn til disse ulikhetene.
Utgangspunktet er tilgjengelige data, men det er ikke en ren statistisk analyse. Utvalget har også brukt skjønn.
I dagens system er befolkningens alder eneste kriterium for å beregne behovet for somatiske spesialisthelsetjenester. Magnussen-utvalget vil ta med flere variabler. Alder vil fortsatt veie tyngst. I tillegg kommer indikatorer som dødelighet, sykefravær og uføretrygding. Befolkningens utdanningsnivå skal tas med fordi folk med lav utdannelse har høyere forbruk av helsetjenester. Og det skal tas inn en levekårsindeks som tar hensyn til arbeidsledighet, voldskriminalitet og attføring.
Sist skal det også legges vekt på klima og breddegrad, en slags skli-på-isen-og-brekk-lårhalsen-indeks. Den bidrar til at Helse Sør-Øst får mindre penger, mens de tre andre regionene får mer.
Forslaget om en klimaindeks utnyttes av motstandere for å latterliggjøre Magnussen-utvalgets forslag, men den utgjør bare en liten del av den foreslåtte behovsnøkkelen.
Tre av medlemmene i utvalget var høyst i tvil om det er riktig å ta med denne klimaindeksen, men har svelget den i det gode samarbeidets ånd. Utvalget ser ikke behov for årlige oppdateringer av denne klimaindeksen. Klimaendringene går tross alt ikke så fort.
Oppgjør i Ap
I Arbeiderpartiet har forslaget skapt så mye intern spenning at det igår ettermiddag ble arrangert et internt seminar om saken for stortingsgruppen. Der deltok både Magnussen og Brustad.
Adresseavisen har beskrevet hvordan to ulike nettverk i partiet kjemper mot hverandre. Det så langt mest utaktiske utspillet er kommet fra fylkesleder Signe Øye i Østfold Ap, som uttalte til avisen at «Når dette skal vedtas i Stortinget, er det antallet hoder som gjelder. Da er vi politikere fra sør-øst i flertall».
Etter gårsdagens interne Ap-seminar annonserte Brustad at regjeringen vil rette opp skjevfordeling «som kan dokumenteres». Det skal skje gjennom vekst i bevilgningene, ikke ved kutt. På denne måten blir det mindre synlig at noen taper på omfordelingen.
Når resten av landet krever rettferdighet, mens Sør- og Østlandet ikke har en eneste sykehuskrone å gi bort, måtte svaret bli mer penger. Det betyr at oppretting av skjev-heter vil koste mer for staten, men gjøre mindre vondt politisk.
