Rangeringer er populære og hvert år kaster politikerne seg begjærlig over FNs Human Development Index som årlig forteller at Norge er det beste eller ett av verdens beste land å bo i. Norge kommer på topp fordi vi er et rikt og homogent land. Akkurat som Luster er en rik og homogen kommune hvor det er adskillig mindre forskjell på folk enn i Oslo.
Men selv om Norge rangeres som verdens beste land å bo i, flytter noen ut. Noen drar til finanshovedsteder for å tjene penger, andre til en hippietilværelse i India. Professor Steinar Strøm drar til espresso og rødvin i Italia.
Jeg flyttet fra småbyen Flekkefjord til Oslo lokket av storbyens mangfold. Trolig har Strøm valgt Italia som sitt andre hjemland av samme grunn.
Flekkefjord er vennskapsbyen til Nykjøping Mors, byen som var Aksel Sandemoses utgangspunkt for janteloven i boken «En flyktning krysser sitt spor». Jeg elsket boken, og hadde janteloven på veggen helt til jeg forlot småbyen og dro til Oslo, den kalde tigerstaden jeg hadde hørt og lest om. Det var ikke ensomhet, men frihet jeg fant. Muligheten til ikke å være definert inn en rolle, muligheten til være anonym og usynlig, muligheten til stadig nye begynnelser i nye miljøer og muligheten til å treffe mennesker som var ulik alle jeg hadde truffet før.
Verdier som dette inngår ikke i DNs kommunekåring fordi på langt nær alle vil betrakte det som lokket meg som noe positivt. Strøm mener tilgjengeligheten til espresso er en mer meningsfylt indikator enn boligprisen. Men svært mange mennesker i Norge stiller seg fullstendig likegyldig til om det er en kaffebar i nærheten så lenge de kan nyte kaffen i en egen enebolig med barna lekende utenfor i trygge omgivelser.
Strøm har angrepet DNs kåring med et nesten hyperaktivt engasjement. Med tabloid frekkhet har han omdøpt den til en kostnadsindeks fordi én av 29 indikatorer som inngår i den er en kostnad, nemlig boligprisen. Strøms hovedkritikk er at boligprisen er høy der folk vil bo, og det har han helt rett i. Derfor har vi med innflytting som en av de 29 andre indikatorene for å si noe om hvor folk vil bo. Men Moss blir ikke et bedre sted å bo dersom boligprisen stiger. Mange velger å bo i Moss – selv om de jobber i Oslo – nettopp fordi boligprisen er lavere. Da må det være lov å betrakte boligprisen som en av fordelen ved å bo i Moss.
Et større problem med kåringen er at vi også bruker indikatorer som antall skilte, andelen som lever i par og antall sosialhjelpsmottagere. Kanskje er det så stigmatiserende å være enslig forsørger, skilt eller sosialhjelpsmottager i noen av landets småkommuner, at disse gruppene rømmer til byene. Da kan det bli feil å tolke disse tallene som at det er godt å bo i småkommuner og dårlig i byene.
Utgangspunktet må være at folk vet sitt eget beste, og bor der de vil. Samtidig viser lykkeforskning at god helse, god økonomi, familie og venner gjør folk lykkeligere. Dessverre er norske kommuner så små at det ikke er mulig å finne tall om vennskap eller hvordan innbyggerne selv sier at de har det. Vi har plukket de tallene vi mener sier mest, og etter råd fra levekårsforsker Anders Barstad i Statistisk sentralbyrå. Vi begynte med å se på SSBs egen levekårsindeks, men den er for mye av en elendighetsindeks. Vi tok med inntekt i tillegg til sosialhjelpstilfeller, vi har tatt med nyetableringer og innflytting for å få med noe om kreativitet og attraktivitet. Vi har forsøkt å få med noe om miljøproblemer, og mener vi har funnet en kåring som tross alt er bredere enn SSBs levekårsindeks.
Kåringen kunne selvsagt vært bedre hvis vi hadde ansatt en professor på et helårsprosjekt og gjennomført omfattende spørreundersøkelser. Men heller ikke da ville vi hatt et klart og entydig svar på hvor det er best å bo.
Vår rangering sier noe om hvordan de som bor et sted har det med hensyn til økonomi, helse, familie, nærmiljø og det kommunale tilbudet. Den sier ikke at de som flytter til Luster eller andre av toppkommunene, vil skille seg mindre, få høyere inntekt eller et bedre liv.
Vi sammenligner norske kommer langs mange linjer. Vi gjør det fordi vi vet at sammenligninger i seg selv er et kraftfullt virkemiddel. De skaper oppmerksomhet, får oss til å diskutere hva som er bra og dårlig, hva vi ønsker og kan sette i gang endringer for å gjøre ting bedre.
Men hverken DN eller noen andre vil kunne lage en kåring som viser hvor det vil være best å bo for professor Strøm eller andre. Det må folk finne ut selv. Heldigvis har nordmenn så ulike oppfatninger om det at de bor over det ganske land. I verdens beste land.
Sjekk hvordan ditt hjemsted rangeres: Her er det best å bo
Sofie Mathiassen er politisk redaktør i Dagens Næringsliv
