En stolt og høyreist vindmølle er utvilsomt stiligere enn en pakke isolasjon fra Glava.
Norge er det ideelle stedet for vindkraft. Landet har en uendelig lang kyst der det blåser nesten hele tiden. Likevel gror vindmøllene sakte. Utbyggingen forsinkes fordi det blir lokal strid der møllene skal stå. Men først og fremst fordi de ikke er lønnsomme. Strømmen blir for dyr.
Derfor kommer kravet om at støtten til utbygging av vindkraft må økes. Igår la Teknologirådet frem sin «Plan B» om en mer ambisiøs klimapolitikk. De vil skru opp subsidiene slik at Norge får 15 TWh vindkraft på land og fem TWh vindkraft til havs innen 2020.
I DN igår uttalte Per Bull Haugsøen i Owec Tower at han synes det er «flaut» at Norge er kommet så kort med vindkraft. Owec skal levere understell til 30 havmøller i Storbritannia neste år. Haugsøen synes det er ille at Norge gir mindre støtte til vindkraft enn nesten samtlige EU-land.
Teknologirådet og Haugsøen ønsker at staten skal bruke mer penger for å få frem ulønnsom vindkraft. Den ulønnsomme kraften skal subsidieres inn i strømmarkedet for å erstatte kull og gass.
Tall fra Enova sier noe om hvorfor utbyggingen av vindkraft går så sakte. Satsing på vind er nemlig - også i Norge - et av de dyreste klimatiltakene som kan gjøres på energiområde:
* Vindkraft gir snaut 1,7 kilowatt timer (kWh) per krone.
* Tiltak for fjernvarme og varmeenergi gir drøyt 2,8 kWh per krone.
* Energieffektivisering og tiltak for overgang til fornybar energi i for eksempel borettslag, næringsbygg og idrettsanlegg gir 3,5 kWh per krone.
* Tiltak i industrien for energieffektivisering, energigjenvinning og overgang til fornybar energi gir 5,5 kWh per krone.
Når Enova bruker pengene på energitiltak i industrien, gir det altså mer enn tre ganger så mye igjen som når pengene brukes på å støtte vindkraft. Kravene om å øke støtten til vindkraft vil bety at utbyttet i form av strøm per støttekrone blir enda lavere.
Problemet med små og store tiltak i industribedrifter, overgang til miljøvennlig fjernvarme i boligblokker og isolering av næringsbygg er at tiltakene ikke er fullt så synlige som en vindmøllepark. Ingen statsråd klipper snoren på en pakke isolasjon fra Glava. Den når ikke opp mot en stolt og høyreist vindturbin som symbol på handlekraft i klimapolitikken.
Økt satsing på vindkraft er ingen god idé hvis målet er flest mulig miljøvennlige kilowatt. Men for mange i klimadebatten - inkludert Teknologirådet - virker det som om akkurat det ikke er så viktig. Derfor er de heller ikke opptatt av hva som blir konsekvensen av å pøse på med klimasubsidier i kraftmarkedet.
Med store nok subsidier vil vindkraften kunne bli billig nok til å konkurrere med strøm fra kull og gass. Men det er jo ikke sikkert at subsidiert vindkraft betyr at den skitne kraften forsvinner. Subsidiert fornybar energi kan bidra til å holde strømprisene nede. Dermed stimuleres forbruket av strøm - både den fornybare typen og den skitne.
Når strømprisene holdes nede, vil det fortsatt være lite lønnsomt å spare energi. Energisparing er ifølge Det internasjonale energibyrået IEA et av de aller viktigste klimatiltakene. Dermed må støtten til isolering og energisparing også økes for at forbrukere og bedrifter skal gidde å spare på strømmen.
Slik kan subsidiekarusellen snurre. Det vil se imponerende ut på statsbudsjettet. Men klimagevinsten blir tvilsom.
Det burde være flaut, det.
