Finansminister Kristin Halvorsen er stolt over rollen som Europas største kapitalist. Lille Norge eier 1,5 prosent av alle børsnoterte aksjer i Europa, fortalte hun med utilslørt stolthet da hun la frem den årlige meldingen om oljefondet igår.
Hun innrømmet glatt at landet ikke kunne hatt en finansminister som i utgangspunktet var mer skeptisk til aksjeinvesteringer og spekulasjon enn hun var da hun tiltrådte. Hun har utvilsomt sett lyset, men det gjelder bare for langsiktige investeringer. Hun er fremdeles skeptisk til kortsiktige investeringer, men har heldigvis ikke tatt konsekvensen av det. Hun forlanger ikke at oljefondet skal sitte på alle aksjer like lenge som staten for eksempel har forpliktet seg til å være medeier i Kjell Inge Røkkes Aker Holding.
Det er bra at finansministeren følger opp utspillet fra Tormod Andreassen, som sitter i Norges Banks representantskap. Han ba om et eget sekretariat for å kunne føre et reelt tilsyn med hovedstyret, og får det. Det er imidlertid ingen unnskyldning for ikke å stille større krav til kompetanse til representantskapets medlemmer.
Det er også overraskende at Halvorsen ikke er interessert å gi fondet et styre med bedre kompetanse. Men Finansdepartementet er ikke kjent for ydmykhet, og mener vel at det har all den kompetanse som trengs.
Etter fjorårets store tap er det på sin plass at Halvorsen lover en skikkelig gjennomgåelse av den aktive forvaltningen og av om fondet bør drive med det.
Finansministeren varslet igår at hun vil bruke 20 milliarder kroner av fondet til å investere i miljøteknologi og fattige land. Når vi kan tape 633 milliarder kroner på ett år, bør vi også kunne ta sjansen på å bruke under én prosent av fondet på noe som kan bidra til en bedre verden og kanskje attpåtil gi god avkastning. Men det er fullt mulig å bruke pengene slik at de hverken gir avkastning eller bedrer verden, og de planene som ble presentert igår er så løse at det ikke er mulig å ta stilling til annet enn den gode intensjonen.
