Det var ikke noe grønnskjær over Høyres landsmøte i helgen. Tvert imot. Partileder Erna Solberg klarte faktisk å si enda mindre om klimaproblemet enn Arbeiderparti-leder Jens Stoltenberg gjorde i sin landsmøtetale. Det skulle godt gjøres.
Likevel vil Høyre i morgen angripe den rødgrønne regjeringen - og spesielt SV - for å være miljøsinker. Da blir det debatt om den klimapolitiske redegjørelsen miljøvernminister Erik Solheim holdt igår. På Høyres landsmøte i helgen ga partiets miljøpolitiske talsmann Peter Skovholt Gitmark en smakebit på kritikken.
- Det må være pinlig for EU-motstanderne i SV at Norge ikke lenger er en i førersetet i miljø- og klimapolitikken. Det er det EU som er, sa Gitmark.
For Høyre-folk kan det være verdt å ta en titt i bakspeilet. Mye har skjedd med Høyres klimaambisjoner siden valgkampen i 2005. Da argumenterte olje- og energiminister Thorhild Widvey for eksempel imot krav om rensing av CO2-utslipp fra gasskraft.
- Bare på Kårstø vil kostnadene ved et renseanlegg komme på fire milliarder kroner. Det er det ikke aktuelt for regjeringen å gå inn med nå, sa hun.
Nå har utslippspipen fått en annen lyd. Høyre støtter bygging av et testsenter for CO2-rensing på Mongstad for 5,2 milliarder kroner. Og ikke bare det. Høyre vil også ha fullskala rensing. Det vil koste enda mer.
- Vi har de samme djerve mål på dette området som regjeringspartiene, sa Høyres energipolitiske talsmann Ivar Kristiansen i en debatt om Mongstad i Stortinget i forrige uke.
Mens Høyre i 2005 syntes rensing kostet for mye, mener Kristiansen nå at Norge har «et moralsk ansvar for å bidra til å løse teknologifloken» fordi «vi har gjort oss rike på å eksportere nokså mange hundre millioner tonn CO2 per år som andre land får baske med».
Når det gjelder Kårstø, erklærte Gitmark på Bellonas nettsider i oktober ifjor at «Det vil være et stort feilgrep om man ikke renser utslippene på Kårstø».
Selv sunn skepsis er altså kastet overbord i Høyre. Det er nemlig god grunn til å være skeptisk til rensing på Kårstø. Ikke minst fordi gasskraftverket etter at det var ferdig bygd, stort sett har stått stille og slik sett er helt selvrensende.
Det stopper ikke der. Høyre angriper også den rødgrønne regjeringen for å selge klimakvoter. I år skal Norge selge 13,5 millioner kvoter i EUs kvotemarked. Det kan gi 1,8 milliarder kroner i kassen med dagens kvotepris.
- Det er dobbeltmoral, sa Gitmark i helgen.
Gitmark bidrar dessverre til forvirring om et kvotesystem Høyre er for. Kvotesalg er ikke dobbeltmoral. Norge er en del av EUs kvotemarked og er tildelt en bestemt mengde kvoter. EU har lagt opp til at kvotene skal gis gratis til industrien. Norge gjør det, men har bestemt at olje- og gassvirksomheten må kjøpe kvotene sine. Staten selger altså kvoter som ellers ville blitt gitt bort.
Gratiskvoter er i strid med prinsippet om at forurenseren skal betale. EU har et mål om at det etterhvert skal bli færre gratiskvoter og mer kvotesalg. Norge går altså foran EU, slik Gitmark etterlyser.
Høyre vil at kvotene skal slettes i stedet for å selges. Det er i praksis et krav om at Norge skal skjerpe sitt klimamål. Norge kan godt gjøre det. Men selv Høyre trenger noen kroner på budsjettet nå som partiet er for CO2-rensing.
Det er ikke alltid gratis å skifte mening.
