På et seminar hos Norad ble det igår formiddag lagt frem en rapport som har skapt bølger internt i bistandsbyråkratiet i både Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet.
Rapporten er bestilt av evalueringsavdelingen i Norad. Den er skrevet av Nordic Consulting Group, og konklusjonene ble presentert av Stein Hansen. Konklusjonene er ubehagelige for den rødgrønne regjeringen og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
På Soria Moria lovet de rødgrønne partiene blant annet en ny satsing på miljørettet bistand. Samtidig lovet de at bistanden Norge gir via internasjonale institusjoner, «i økende grad skal forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer».
Det skapte begeistring i de bistandsmiljøene som misliker Verdensbanken fordi de mener den gir u-landene for liten innflytelse og fordi de mener den tvinger frem liberalisering og privatisering.
I den omstridte rapporten har Nordic Consulting Group oppsummert evalueringer og forskningsartikler som er skrevet om miljøbistanden til både Verdensbanken og FN-organisasjoner som FNs miljøprogram (Unep) og FNs utviklingsprogram (UNDP). Konklusjonen i rapporten er nedslående lesning for alle venner av FN. Eller som en representant fra de frivillige organisasjonene sukket over fruktfatet under pausen på seminaret:
- Vi vil jo gjerne bruke FN, men vi vil jo ha resultater også.
Stein Hansen viste til at FN allerede i begynnelsen av 1990-årene anbefalte at FN-organisasjonene skulle legge om til en mer «resultatbasert ledelse». Først nå har noen av dem presentert strategier for hvordan de skal gjøre det.
- De er opptatt av å kontrollere at de gjør ting rett, ikke av å kontrollere om de gjør de rette tingene, sa Hansen.
Mens det i rapporten slås fast at det er vanskelig å kontrollere effekten av miljøprosjektene til de ulike FN-organisasjonene, er Verdensbanken og Det globale miljøfondet (Gef) langt bedre til å dokumentere resultater. Rapporten kritiserer FN-organisasjonene for høye - noen ganger overdrevne - administrasjonskostnader. Hansen roste Verdensbanken for å stille tøffe krav til seg selv i den interne evalueringen.
- Jeg er ikke sikker på at listen legges like høyt for evalueringer i FN-systemet, sa Hansen.
Tilstede på seminaret var representanter for både UNDP og Unep. FN-organisasjonene mente sammenligningen haltet fordi de jobber med andre ting enn Verdensbanken. De jobber i større grad med «myke mål», som å bygge opp institusjoner, kunnskap og bevissthet og utvikling av internasjonalt samarbeid og avtaler.
- Hvordan måler man egentlig effekten av slikt arbeid? spurte Angela Cropper, som er nestsjef i Unep.
- Det er vanskelig, men det er mulig, svarte Asbjørn Eidhammer, som er avdelingsdirektør i Norads evalueringsavdeling.
FN-organisasjonene forsvarte seg dessuten med at de allerede er i ferd med å bli mye, mye bedre.
Vel, den som tror på så raske reformer og forbedringer i FN-systemet, har trolig vært med på litt for mange feiringer av FN-dagen.
Verdensbanken var også på seminaret.
- Som giverland har dere stor makt når dere presser på for resultatrapportering. Fortsett med det! var oppfordringen fra Cheryl Gray, som jobber i Verdensbankens uavhengige evalueringsgruppe.
Til nå har de rødgrønnes mål vært å gi mer til de organisasjonene som - ifølge denne evalueringen av miljøprosjekter - leverer dårligst. Det blir ikke noe effektivt press for forbedring på den måten.
