I slutten av januar 2008 vedtok Europaparlamentet EUs postdirektiv, som åpner for fri konkurranse for postombæringen av brev under 50 gram fra 2011. Vedtaket kom etter en lang og opphetet strid, der fagforeninger for offentlig ansatte i flere medlemsland kjempet mot, sammen med de grønne og sosialistpartiene. På motsatt side sto høyresiden og land som Sverige og Storbritannia.
Etter vanlig norsk skikk forsøker interessegrupper å dra i gang en lokal debatt om et EU-direktiv, halvannet år etter at Europa har bestemt seg. Fagorganisasjonen Postkom og LO-leder Roar Flåthen vil ha direktivet utsatt eller stanset ved at Norge bruker reservasjonsretten i EØS-avtalen.
LO frykter sosial dumping. Skeptiske ordførere frykter for postombæringene i utkantstrøk.
I det store bildet vil det være en klar fordel for Norge om Postkom og Flåthen får gjennomslag for kravet om «veto». Det er stadig uklart hvilken effekt en reservasjon vil ha for EØS-avtalen. Det er likevel antatt at reaksjonene fra EU vil bli sterkest på store felt, hvor Unionen har slitt hardt for å nå frem til kompromisser. I EU er det bred enighet om ønsket om å liberalisere tjenestesektoren, som står for 80 prosent av økonomien i Unionen. Samtidig har det vært svært vanskelig å få det til. Frykten for «gratispassasjerer» er betydelig.
En norsk reservasjon mot postdirektivet vil dermed ha potensial til å undergrave hele det udemokratiske EØS-arrangementet. Dette kan utløse en mer spennende Europadebatt i Norge, så vi ønsker Flåthen lykke til.
Men dette betyr også at Sp-leder Liv Signe Navarsete farer med tomprat når hun sier at et «veto» kan bli aktuelt.
Bruk av reservasjonsretten vil bygge på LOs antagelser av skadevirkninger, antagelser som er i strid med departementet og forskeres beregninger av virkningene og omkostninger ved å innføre direktivet i Norge. Et «veto» vil også ødelegge norske Postens forretningsvirksomhet i andre europeiske markeder.
Sjansen for at noen mulig norsk regjering skal si nei til Postdirektivet er i praksis lik null.
De rødgrønne politikerne kan likevel fortsette ordleken en stund til. Arbeiderpartiet avgjør, og lysten til å legge seg ut med LO i oppkjøret til en valgkamp er begrenset. En utsettelse er dermed forholdsvis sannsynlig. Det er spill og det vil bety at man fører velgerne bak lyset, men Stoltenberg-kabinettets Europa-politikk føres etter Charlie Browns lov: «Det finnes intet problem så stort og komplisert at man ikke kan løpe fra det».
