Motstanderne av norsk EU-medlemskap er blant taperne etter mandagens stortingsvalg. Det ble fremgang både for Høyre og Arbeiderpartiet, de to partiene som støtter norsk medlemskap. Sammen har disse partiene nå et klart flertall på Stortinget.
Det betyr ikke at de to partiene kommer til å bruke dette flertallet i EU-striden. De rødgrønne partiene har understreket at man ikke skulle stille ultimate krav til sine partnere i valgkampen. Unntaket er EU-saken. Hvis Ap lever ut sin eurofile legning, oppheves regjeringspartnerskapet.
Likevel sier statsminister Jens Stoltenberg at man får «vurdere situasjonen», om og hvis Island skulle bli EU-medlem. På et saksområde der ordene veies på gullvekt, blir det vurdert som om han her går lenger enn tidligere i å uttale seg om konsekvensene av et eventuelt islandsk medlemskap.
Det er høyt uvisst om Island til slutt ender opp som EU-medlem. Samtidig kan andre begivenheter utløse en mer aktiv og engasjert EU-debatt i Norge i årene som kommer. 2. oktober stemmer irene på ny over Lisboa-traktaten, planen som skal reformere styringssystemene i EU. Ja-siden leder stort. Blir traktaten innført, vil det gi et mer aktiv EU, der blant annet mer makt overføres til Europaparlamentet. Dette vil gjøre det enda vanskeligere for norske diplomater å henge med i svingene i Brussel. Ifølge Norges ambassadør er dette vrient nok allerede. Danmarks regjering har samtidig lovet ny folkeavstemning over unntakene fra Maastricht-avtalen som landet forhandlet seg til på 1990-tallet, blant unntak fra å bruke euro. Sier danskene nåja, kan Sverige følge.
I Stortinget vil et større og mer selvsikkert Høyre også presse på, blant annet for å kjøre kiler inn i det rødgrønne samarbeidet.
Den rødgrønne regjeringen vil bli påført mer slitasje, ikke minst av en ny økonomisk virkelighet de nærmeste årene. Ifølge SSB vil regjeringen ha adskillig mindre budsjettmessig handlingsrom enn i fireårs-perioden vi har bak oss.
Det norske politiske landskapet kan dermed se ganske annerledes ut om fire år. De rødgrønne partienes lyst til å gå til enda en valgkamp som blokk, kan være sterkt svekket.
En ny norsk søknad om EU-medlemskap er svært lite sannsynlig i kommende stortingsperiode, men mer aktiv EU-debatt er meget mulig.
Et «EU-valg» i 2013, som - ihvertfall temporært - gjør slutt på trepartisamarbeidet Ap-Sp-SV er en realistisk mulighet.
