Verdens handelsorganisasjon har holdt ministermøte og utsendinger fra 153 land har lovet hverandre at man skal fullføre en ny internasjonal handelsavtale i løpet av 2010.
WTO har satt frister før. De er alle blitt brutt.
Pascal Lamy, generalsekretæren, mener at 80 prosent av avtalen er i boks. USAs utsending sier at landet er villig til å gi de siste konsesjonene som er nødvendige. Det var G20-gruppen av verdens rikeste og mest folkerike land som først satte 2010 som frist, etter at finanskrisen brøt løs. Den felles forståelsen var at en avtale ville bidra til å løfte verdensøkonomien til ny, nødvendig vekst.
Troen på en avtale er ikke helt urealistisk. Tidligere verdenshandelsavtaler er blitt til mens forhandlingene har vært truet av sammenbrudd.
Det er likevel størst grunn til pessimisme.
Da arbeidet med en ny global frihandelsavtale skulle starte i Seattle i 1999, druknet forsøket i ropene fra demonstranter som mente at en annen verden var mulig.
Ti år senere har vi en annen verden, skjønt ikke den de radikale demonstrantene ønsket seg.
Mange av de mest åpenbare gevinstene som ville følge med en ny WTO-avtale, er allerede tatt ut, fordi særlig de folkerike statene India og Kina har liberalisert handelen på egenhånd.
De politiske forholdene er endret: Mens president George W. Bush hadde mandat fra Kongressen til å inngå handelsavtaler på egenhånd, har USAs folkevalgte tatt fra Barack Obama denne fullmakten. Han må velge sine kamper med Kongressen. For øyeblikket står helsereform, Afghanistan og klima høyere på dagsordenen.
I mangel av en global avtale er verdens land i full gang med å iverksette det nest beste alternativet: et nettverk av regionale og bilaterale handelsavtaler. I vårt hjørne av verden er de østeuropeiske landene tatt inn i Europaunionen.
Kanskje ser vi fremveksten av en mangepolar økonomisk verden, der gamle og nye økonomiske stormakter tegner kartet. Taperne vil være de små og de fattige. De tilsynelatende vinnere vil være lobbygrupper i de rike landene, som ser egeninteresser truet av et åpnere verdensmarked.
«Sannhetens øyeblikk nærmer seg raskt, og dere må bestemme om 2010-målet kan bli nådd. Politiske ledere er praktisk talt enstemmige i ønsket om å nå målet, men erklæringer er ikke nok», sa Pascal Lamy under møtet i Genève.
Sant nok.
Les også: Tror verden ender i krig og total finanskollaps
