Illustrasjonsfoto.
På innsiden: Politi og lømler
Dansk politi har utjevnet aksjonsglade demonstranters teknologiske overtak. København står. Prisen har vært en midlertidig innskrenkning av menneskerettighetene.
Publisert: 18.12.2009 - 06:38 Oppdatert: 18.12.2009 - 06:50
For ti år siden, i Seattle november 1999, klarte demonstranter å stoppe det som skulle bli starten på en ny runde med forhandlinger om verdenshandelen i WTO, Verdens handelsorganisasjon.
Demonstrantenes evne til å blokkere møtet kom fullstendig overraskende på politiet i den amerikanske Stillehavsbyen.
De neste årene kom nye runder med omfattende, antikapitalistiske demonstrasjoner i Genova, Göteborg, Nice og Praha. Selv om det store flertallet av demonstranter var fredelige, hadde et mindretall mer aksjonslystne andre mål. Det gikk tidvis hardt utover fast eiendom og biler, med brannstiftelse og knuste vindusruter.
Politiet reagerte tidvis panikkartet og en håndfull dødsfall fulgte med protestene. De dramatiske bildene sørget for at demonstrasjonene ble førstesidestoff. Samtidig druknet ofte budskapet.
Seattle var langt fra det første stedet hvor gatemakt endret historiens løp. Ungdoms- og studentopptøyene i Paris og Chicago i 1968 utløste nasjonale traumer. I 1989 bidro masse-demonstrasjoner - stort sett fredelige - til å velte kommunistregimene i Øst-Europa.
Det var teknologien som gjorde Seattle og senere demonstrasjoner annerledes. Nettet og mobiltelefoner hadde fratatt politiet det kommunikasjonsmessige overtaket. Aktivister kunne mobiliseres på kort varsel. Under demonstrasjonene sirkulerte sms-meldinger om politiets mottrekk. De mest kampglade brukte masse-demonstrasjoner slik klassiske geriljakjempere bruker sivil-befolkningen, de smeltet inn i massen etter konfrontasjoner.
Før ukens klimatoppmøte i København fryktet politiet at det kunne gå virkelig galt. Hundre tusener gjester, hvorav et stort antall demonstranter, var ventet til byen.
Vertskapslandets mottiltak, «Lømmelpakken» ble vedtatt i Folketinget i november - til høylytte protester fra opposisjonen, dommere, advokater og Institutt for menneskerettigheter.
Politiet fikk fullmakt til å holde antatte bråkmakere i varetekt i seks timer, straffe-nivået ble hevet og det ble gitt fullmakt til omfattende overvåkning. 6500 politifolk ble satt inn.
Det har virket, i hvert fall til nå.
Militante demonstrasjoner er stoppet, planer om å trenge seg inn i Bella-senteret, der møtet holdes, er forpurret. Politiet har brukt maktmidler; tåregass og køller. Over tusen demonstranter er holdt i midlertidig forvaring. Men det er ikke meldt om alvorlige skader og de materielle ødeleggelsene er begrensede.
Det massive politioppbudet og taktikken ved å isolere de mest militante fra mer fredelige demonstranter ser ut til å være vellykket. Samtidig har politiet, bevisst, plukket ut militante ledere - en og en - og tatt dem i forvaring. Hvordan de har fått det til kom frem onsdag, da Tadzio Müller, tysk talsmann for aksjonsgruppen Climate Justice Action, ble fremstilt for varetektsfengsling. Ifølge Müllers advokat la politiet i det lukkede fengslingsmøtet frem opptak av telefonsamtaler og sms-er som skulle bevise at han hadde planlagt ulovlige aksjoner.
Ti år etter Seattle har politiet tatt igjen demonstrantenes teknologiske forsprang. Forutsetningen har imidlertid vært spesiallover som menneskerettsforkjempere finner meget tvilsomme. Ifølge en meningsmåling offentliggjort igår mener likevel seks av ti dansker at «Lømmelpakken» har vært en god idé.
Andre byer der det kan ventes voldelige demonstrasjoner vil studere de danske erfaringene og kan bli fristet til å lage egne spesiallover. At København står og at de aller fleste har kommet fra det med helsa i behold, er bortimot en begivenhet i seg selv.
- Fra milliardær til attføring fra Nav
- - Kommer som en kule
- Tapte 2,5 millioner per solgte bil
- Fete bonuser i Skagen - men ingen jobbkø
- Knalltall fra DNB
- Har milliarder å handle for - synes alt er for...
- Actas umoral
- Ennå ingen enighet i Hellas
- SV vil skjerpe skatt på eiendom
- Hagen kan vente seg en sjekk på 568 millioner
- Siste uke »
- Siste 100 saker »