Filmen «Kjære, jeg krympet barna» har fått en oppfølger. Den kommer fra FNs klimapanel (IPCC): «Kjære, jeg krympet Himalaya».
Saken er stygg for panelet som har i oppdrag å samle det beste av klimavitenskap i verden. I klimapanelets rapport fra 2007 gjengis en prognose om at isbreene i Himalaya kan være borte i 2035. Det vil være svært dramatisk. Himalaya kalles «Asias vanntårn» fordi de gir vann til store elver som en stor andel av verdens befolkning er avhengige av.
Problemet er at prognosen ikke er vitenskapelig belagt. Det er alvorlig. Troverdigheten til FNs klimapanel er knyttet til at panelet lager en sammenstilling av den beste klimaforskningen som finnes. Panelet skal bruke publisert forskning som har vært kvalitetssjekket.
Påstanden om den raske smeltingen i Himalaya stammet fra et intervju med en forsker i New Scientist i 1999. Forskeren har aldri brukt prognosen i publisert forskning. Men utsagnet ble referert i en rapport fra miljøorganisasjonen WWF. Derfra kom den til IPCC.
Klimapanelet innrømmet feilen i forrige uke. Det har ikke lagt saken død. Tvert imot har innrømmelsen gitt ny energi til alle verdens klimaskeptikere. De kaller saken «Glacier-gate» og bruker den for mye mer enn den er verdt for å svekke panelets troverdighet.
Problemet for IPCC er at dette kommer oppå det klimaskeptikerne i høst døpte «Climate-gate». Den saken handler om et innbrudd i epostserveren ved klimaenheten til University of East-Anglia. Løsrevne sitater fra epost fra en periode på 13 år er brukt for å skape inntrykk av at klimaforskerne manipulerte temperaturdata.
Fem reportere hos Associated Press gikk igjennom 1073 av epostene og konkluderte med at det ikke er grunnlag for påstandene om at forskerne jukset med data, men at epostene viser at forskerne hindret kritikere fra å få innsyn i data.
Innrømmelsen om Himalaya har utløst andre påstander om feil i klimapanelets rapport. Innrømmelse av én feil brukes som bevis for at også påstander om andre feil er riktige.
En av dem gjelder en formulering om at kostnadene knyttet til ekstremvær har steget siden 1970. Sunday Times beskylder panelet for å overdrive og mangle vitenskapelig belegg . Men det IPCC faktisk gjorde, var å referere til at det i en studie var funnet en slik trend, mens andre ikke har gjort det. Altså en balansert fremstilling. Men klimaskeptikerne har begeistret kastet seg over saken og døpt den «Hurricane-gate».
Klimapanelet angripes også for en formulering om at 40 prosent av regnskogen i Amazonas kan bli erstattet av tropisk savanne hvis temperaturøkningen fortsetter. Det vitenskapelige grunnlaget for konklusjonen trekkes i tvil av den britiske avisen The Telegraph - og klimaskeptikerne har fått et «Amazon-gate».
Motivet for mange av kritikerne er opplagt, nemlig å svekke klimapanelets troverdighet. For panelet er det alvorlig når angrepene handler om hvorvidt det faktisk følger sine egne krav om forskning.
Den umiddelbare politiske konsekvensen kan komme i USA. President Barack Obama sliter med å få flertall i Senatet for en ny klimalov. Skandaler om klimaforskning gir ham ikke akkurat drahjelp.
Været er heller ikke på Obamas side. Det er en kald vinter også i USA. Da hjelper det ikke så mye at 2009 var det nest varmeste året på kloden, ifølge Nasa, som har tall tilbake til 1880. Det er rett og slett vanskeligere å få folk til å være bekymret for global oppvarming når de fryser på føttene.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
