«Climate is what we expect, weather is what we get.»
Mark Twain
Statsminister Jens Stoltenberg holdt et av hovedinnleggene på en klimakonferanse i New Delhi igår. Konferansen blir arrangert av Teri-instituttet, som ledes av Rajendra Pachauri, mest kjent som leder for FNs klimapanel.
Pachauri er midt i en storm som minner om det ekstremværet klimaforskere mener en varmere verden kan få mer av. Mens han i 2007 mottok Nobels fredspris på vegne av klimapanelet, opplever han nå at den britiske avisen The Telegraph og Greenpeace i Storbritannia krever at han må gå av.
Det som begynte med avsløring av en alvorlig feil, er blitt en skandale gjennom Pachauris håndtering av saken. I rapporten fra 2007 er det tatt med en prognose om at isbreene i Himalaya kan være smeltet vekk i 2035. Men prognosen stammer ikke fra publisert og kvalitetssikret forskning og skulle derfor ikke vært med.
Pachauri har beklaget feilen. Men innrømmelsen måtte hales ut av ham. Feilen og håndteringen av den svekker Pachauris og klimapanelets troverdighet. Greenpeace UK mener derfor at panelet trenger en ny leder som kan gjenopprette tilliten.
Bølgene rundt FNs klimapanel i vinter har skvulpet inn i norsk politikk. Fremskrittspartiets partileder Siv Jensen fant sist helg frem partiets klimaskepsis igjen. Hun lener seg på klimaskeptikere som ser på FNs klimapanel som ledd i en ondsinnet konspirasjon. På motsatt side står miljøvernere som leser panelets rapporter som om de var hellige skrifter.
Himalaya-tabben er alvorlig, men rokker ikke ved at klimapanelet gir den beste sammenstillingen av anerkjent klimaforskning. Men i opphetet politisk debatt har deltagerne lite rom for tvil. Det skaper en kontrast. Mens klimaaktivister og klimaskeptikere er skråsikre på hver sin kant, er klimaforskningen full av ubesvarte spørsmål. To nye forskningsresultater illustrerer det.
Det ene handler om vanndamp i stratosfæren, altså over 15 kilometer over bakken. Vanndamp har stor betydning for klimaet. I en artikkel i Science forteller forskere at det er blitt mye mindre vanndamp i stratosfæren de siste ti årene.
Det kan gi svar på noe annet forskerne har lurt på, nemlig hvorfor temperaturen på kloden har vært så stabil det siste tiåret til tross for at utslippene av klimagasser har vokst. Men forskerne vet foreløpig ikke hvorfor nivået på vanndamp endrer seg så mye, om nivået brått vil stige igjen, om det er naturlige svingninger eller om det henger sammen med global oppvarming.
- Det kommer helt klart som en overraskelse. Hvis dette er riktig, viser det at det fortsatt er store faktorer i klimasystemet vi ikke har oversikt over, sier professor i meteorologi Jon Egill Kristjansson ved Universitetet i Oslo.
Den andre artikkelen er publisert i Nature og handler om det klimaforskerne kaller tilbakekoblinger, det vil si om endringer i klimaet vil utløse andre endringer som enten demper eller forsterker oppvarmingen. I klimarapporten fra 2007 anslår FNs klimapanel at temperaturen kan stige med mellom 1,1 og 6,4 grader i løpet av dette århundret. Nesten halvparten av usikkerheten handler om tilbakekoblinger.
Noen klimaskeptikere har hevdet at tilbakekoblingene nærmest kan nøytralisere oppvarmingen. Den dårlige nyheten i artikkelen er at det neppe er riktig. Klimaendringene vil bli selvforsterkende. Den gode nyheten er at effekten kan bli betydelig svakere enn de mest dramatiske anslagene.
Artikkelen er bare ett bidrag for å forstå klimasystemet bedre. Men hvor mye sikrere vil forskerne være når klimapanelet i 2013 publiserer sin neste rapport?
- Jeg tror ikke usikkerheten om tilbakekobling blir så mye redusert før neste rapport, sier professor Terje Berntsen som er tilknyttet Cicero Senter for klimaforskning.
I 2007 kom FNs klimapanel til at det er over 90 prosent sannsynlighet for at mesteparten av klimaendringene de siste 50 årene er menneskeskapte. Det er forskerne altså svært sikre på. Men de er fortsatt usikre på svært mye når det gjelder hva som vil skje med klimaet fremover og hvilke konsekvenser endringene kan få i ulike deler av verden.
Det eksisterer en viss angst i klimadebatten for å snakke om denne usikkerheten. Den handler om at mer snakk om alt forskerne ikke vet, kan gi mindre press for klimatiltak.
Noen synes usikkerhet er et argument for ikke å handle. For andre er det en ekstra skremmende tanke at menneskeheten klusser med et system vi ikke forstår hvordan fungerer.
Uansett er det like greit å innrømme det: Klimaforskerne har ikke alle svarene. Det er faktisk derfor de forsker.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
