I dag våknet Irland etter feiringen av nasjonalhelgenen St. Patrick. På samme dag ifjor skjedde det i tung nasjonal bakrus. Etter et tiår med voldsom økonomisk ekspansjon hadde krisen kommet tidligere og hardere til den irske republikken enn noe annet sted i Europa.
Nå kan nasjonen være over det verste, etter å ha godtatt en hestekur som er forholdsmessig langt hardere enn den grekerne har problemer med å akseptere.
Det irske dramaet i 2008 og 2009 var voldsomt. Etter ti år punkterte en voldsom eiendomsboble. Landets storbanker vaklet. Den statlige redningsaksjonen for bankene som fulgte kostet opp mot 200 milliarder kroner. Underskuddet på statsbudsjettet skjøt opp i 12 prosent av bnp - skyhøyt over eurolandenes selvpålagte grense på tre prosent, Økonomien krympet 7,5 prosent ifjor, 12 prosent akkumulert fra 2008. Ingen annen euronasjon gjorde det dårligere.
Dermed og derfor har det gått kollektive lettelsens sukk gjennom øystaten de siste par månedene, etter at det kommer stadig klarere meldinger om at man er over det verste.
Ibec, den irske arbeidsgiverorganisasjonen, anslår i dag et økonomien vil krympe med 0,7 prosent i 2010 - en nedjustering fra tidligere prognoser om et fall på 1,6 prosent.
Barclays-analytikeren Kevin Gardiner, mannen som i 1994 først brukte uttrykket «den keltiske tiger» om Irland, mener i dag at «Irlands økonomi stabiliserer seg og at veksten vil vende tilbake andre halvår 2010.» Kursutviklingen for statsobligasjoner viser at markedene har større tro på irenes evne til å løse problemer, enn andre eurokriseland som Portugal og Hellas.
Den enkleste forklaringen på den nye optimismen kom i desember da finansminister Brian Lenihan la frem et brutalt budsjett. Lønninger i offentlig sektor ble kuttet, pensjonsalderen hevet og velferdsordninger tatt hardt ned.
Irene kuttet rundt tilsvarende 64 milliarder kroner. Tallet er like stort som den greske regjeringen sier den vil kutte i sitt budsjett. Men forholdet spriker: Det bor 4,5 millioner mennesker i den irske republikken - og over 13 millioner i Hellas. Og likevel: Mens greske fagorganisasjoner lammer landet i generalstreik og protest har irene tatt kuttene med noe som i sammenligning virker som stoisk ro.
- Jeg tror finansministeren klarte å forklare hvor alvorlig situasjonen var og hva som måtte gjøres. Både regjering og opposisjon var enige i om hvor mye som måtte kuttes. Og så tror jeg kuttene ble oppfattet som rettferdige, at de som tjene mest også betalte mest, sier Áine Brady, pensjonsminister på besøk i Oslo.
- Hva smertet mest?
- At vi ikke klarte å skjerme offentlige ansatte med lavest lønn for kutt. Men alternativet hadde vært oppsigelser, sier hun.
Analytiker Gardiner tror ikke på at Irland vil gjenvinne sin posisjon som «tiger», med en økonomisk vekst på opp mot ti prosent i året. Skal markedstilliten opprettholdes kreves fortsatt hard disiplin.
Men regjeringen innrømmer at reguleringen av bankene var altfor dårlig i oppløpet til krisen. Det er imidlertid ikke noe politisk ønske om å forlate den åpne og næringslivsvennlige kursen - inklusive en bedriftsbeskatning på 12,5 prosent - som gjorde Irland til et attraktivt land for utenlandsinvesteringer.
- Det vil komme større investeringer i forskning og utvikling og enda mer på infrastruktur, sier minister Brady.
Det er langt igjen og det irske folket er stadig i sjokk etter boblen som sprakk. Ledigheten ligger stadig opp mot 14 prosent.
Irlands åpne økonomi og fleksible økonomiske system skapte boomen og kollapsen. Hvis den nå bidrar til at landet kommer tidligere over problemene enn EUs forgjeldede land i sør, vil det skjerpe frontene i den europeiske debatten om hva slags økonomiske lærdom man skal trekke av den internasjonale finanskrisen.
Les også: - Hellas må gå "høflig konkurs"
