Neste uke skal Stortinget behandle et forslag om å innføre klespoliti i Norge. I Iran finnes det allerede. Der jakter hijabpolitiet på kvinner som ikke kler seg sømmelig nok. Fremskrittspartiet vil ha et klespoliti som slår til mot kvinner som kler seg for sømmelig.
Det oppleves fremmed når kvinner skal gjemmes bort i teltlignende klær og det eneste som såvidt kan skimtes, er øynene. Slike plagg gir uttrykk for et menneskesyn som bør bekjempes. Men ikke med forbud.
Frp vil ha et generelt forbud mot å bære heldekkende plagg i det offentlige rom. Partiet vil også at personer som bruker heldekkende plagg, skal nektes ytelser fra det offentlige. De andre partiene i Stortingets justiskomité avviser forslagene og konstaterer tørt i innstillingen at «et lovverk som regulerer den enkeltes antrekk, vil innebære noe nytt i norsk lovgivning».
Et råd til Frp er at partiet bør kikke på hva partiets Signe Horne sa i debatten om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester høsten 2008. «Vi kan ikke alltid kriminalisere alt vi ikke liker,» sa Horne. Det har hun rett i.
Tilhengerne av forbudet begrunnet det blant annet med at det er et tiltak mot menneskehandel og tvang. I 2008 mente Frp at frykt for at personer tvinges til prostitusjon, ikke var ikke et godt argument for forbud mot kjøp av sex. Men i 2010 mener Frp at frykt for at personer tvinges til å bære burka eller niqab, er en god begrunnelse for å innføre klesforbud. Frp er altså mer bekymret for at kvinner tvinges til å kle på seg enn for at kvinner skal tvinges til å kle av seg.
Frp burde holdt seg til Hornes argumentasjon om menneskehandel i 2008: «Hvis Regjeringen mener at vi ikke har gode nok lover på området, burde den heller komme med skjerpende lover på det området, istedenfor å lage nye lover.»
Tvang er forbudt i Norge. Også klestvang. Frps forslag om klesforbud blir heldigvis stemt ned med stort flertall.
