Aldri har en større del av befolkningen vært i høyere utdannelse enn i dag. Aldri har det vært flere studiemuligheter, og aldri har det vært flere søkere til høyere utdannelse enn årets 103.400 søkere - faktisk så mange at 13.163 kvalifiserte søkere ikke har fått et studietilbud.
Samtidig har det heller aldri vært så mange gamle studenter som i dag.
De eldste studentene i hele Europa finner man ved norske universiteter og høyskoler. Gjennomsnittsalderen til en norsk student er 27 år. Det er nesten ett år eldre enn de svenske gjennomsnittsstudentene, nesten to og et halvt år eldre enn de danske og seks år eldre enn de tyrkiske studentene, som er de yngste i Europa.
Hovedvekten av studenter er i aldersgruppen 21-25 år. Men det er påfallende at det finnes omtrent like mange studenter mellom 41 og 45 år, som det finnes studenter rett fra videregående.
Eldre studenter kan plasseres i fem hovedkategorier:
* Den angrende: Fikk av ulike grunner ikke tatt utdannelse i 20-årene, hopper derfor tilbake til skolebenken når hun/han innser at det var dumt å la være.
* Den arbeidsløse: Konkurrerte i et tøft arbeidsmarked, tapte, må finne ny karrierevei.
* Den arbeidstrøtte: Valgte feil studieløp og feil karriere, tar en helomvending og går tilbake til lesesalen.
* Småbarnsforelderen: Startet et studieløp, fikk barn og kunne ikke fullføre, tar igjen utdannelsen når hun/han har passert 40 år.
* Pensjonisten: Ikke yrkesaktiv, må finne noe meningsfylt å gjøre.
Den gamle studenten finner man typisk innen humanistiske fag ved universitetene: kunsthistorie og idéhistorie.
Ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen er 54 prosent av studentene over 30 år. Tilsvarende tall for Universitetet i Tromsø, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo er henholdsvis 35, 31 og 28 prosent. De samme fakultetene har også den største andelen studenter over pensjonsalder.
Vel og bra, men er det nødvendig å okkupere en studieplass for å «holde hjernen i aktivitet»?
Det er et uttalt politisk ønske om at eldre skal være aktiv i arbeidslivet lenge, og det er ikke tvil om at ekstra utdannelse eller omskolering kan være et nyttig verktøy til nettopp dette.
Samtidig blir det stadig blir tøffere for ungdom å komme inn på arbeidsmarkedet uten utdannelse. Og en liten spasertur på universitetenes karriereuker og næringslivsdager vil bekrefte at man ikke kommer særlig langt med en treårig bachelorgrad. «Kom tilbake når du har en master», er beskjeden arbeidssøkeren får. Enda lenger bak i køen stiller den som ikke får anledning til å ta en grad i det hele tatt.
Arbeidsledigheten blant ungdom er betraktelig høyere enn i den øvrige befolkningen. Hele 9,8 prosent unge under 24 år er arbeidsledige, mot 3,7 av dem over 25 år. Det vil være en mer effektiv ressursbruk ved universitetene å flytte penger fra studiene som har mange eldre studenter, og opprette flere studieplasser som tiltrekker seg ungdom. Ungdom skal være aktive i arbeidslivet lenger, og kan dermed bidra til større verdiskapning for samfunnet totalt.
71.000 nye studenter setter seg på studiebenken fra høsten av. Nærmere 20.000 av disse er da over 30 år, om man generaliserer fra statistikken. Det tilsvarer befolkningen i en middels stor kommune, nesten dobbelt så mange studenter som ved Høyskolen i Oslo og like mange studenter som ved NTNU i Trondheim, Norges nest største universitet.
I tillegg har vi de 49.865 gamle studentene som allerede befinner seg ved norske universiteter og høyskoler.
Universitetene og høyskolene i Norge har endelig funnet en statistikk de troner øverst på, nemlig å ha flest gamle studenter.
Men det spørs det om det er noe særlig å skryte av.
Les også: Mener unge er kresne og kravstore
