Presset øker for at indiske Rajendra Pachauri må trekke seg som leder for FNs klimapanel etter at det denne uken ble lagt frem en uavhengig evaluering av panelet.

UNDER PRESS: Presset øker for at indiske Rajendra Pachauri må trekke seg som leder for FNs klimapanel etter at det denne uken ble lagt frem en uavhengig evaluering av panelet. Foto: Ørjan F. Ellingvåg

Hull i panelet

PÅ INNSIDEN: FNs klimapanel må pusses opp, viser ny rapport. Rapporten gir også norske klimaforskere noe å tygge på: Hvor lurt er det egentlig å høres ut som Frederic Hauge?

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.

Publisert: 02.09.2010 - 06:54 Oppdatert: 03.09.2010 - 09:59

For to og et halvt år siden fikk FNs klimapanel (IPCC) ved panelets leder Rajendra Pachauri Nobels fredspris. Nå blir det påpekt store svakheter i panelet - og Pachauri kan få sparken.

Denne uken la InterAcademy Council, et samarbeidsorgan for vitenskapsakademier i hele verden, frem sin rapport om FNs klimapanel. Det var FN og IPCC som ba om en uavhengig vurdering etter vinterens rabalder om feil i forrige klimarapport.

Konklusjonen er langt fra noen slakt. Klimapanelets rapporter omtales som i hovedsak vellykkede, og arbeidsmåten bedømmes som «sunn». Samtidig påpeker evalueringen stygge hull i panelet. Det slås fast at «betydelige forbedringer er både mulige og nødvendige».

Panelet er i liten grad blitt pusset opp siden det ble etablert i 1988. Sekretariatet er underdimensjonert. Bare ti personer jobber der. Det har ingen direktør. Det har ingen kommunikasjonsstrategi.

Samtidig er oppgaven vokst voldsomt. Klimapanelet skal sammenfatte det fremste av klimaforskningen i verden. For perioden 1991 til 1995 var det 5000 relevante publikasjoner som skulle vurderes. For perioden 2001 til 2005 var det 19.000, altså nesten en firedobling. Antall forskere som deltar, er tredoblet. Lengden på rapportene er firedoblet. Også oppmerksomheten og konfliktnivået er blitt høyere.

Klimaskeptikere vil uansett fremstille FNs klimapanel som en studiesirkel organisert av SV og Natur og Ungdom

I evalueringen anbefales det en rekke tiltak for å sikre faglig kvalitet, blant annet ved at også avvikende syn skal omtales. Det anbefales tiltak for å styrke organiseringen av klimapanelet, blant annet med et permanent arbeidsutvalg og regler om åpenhet for å unngå habilitetsproblemer.

Hvis anbefalingene følges, vil det styrke troverdigheten til FNs klimapanel. Men de mest hardbarkede klimaskeptikere vil nok uansett fortsatt fremstille klimapanelet som en studiesirkel organisert av SV og Natur og Ungdom.

Som en del av renselsen, kan det bli nødvendig å ofre lederen. Pachauri rammes på flere måter av evalueringen. For det første er han ansvarlig for hvordan panelet har vært drevet siden 2002. Evalueringen viser at den feilen som er gjort i rapporten fra 2007 om hvor fort isen i Himalaya kan smelte, skyldes dårlig oppfølging av de rutiner panelet allerede har. Håndteringen av saken da feilen ble avslørt, var også elendig.

For det andre rammes Pachauri av at det i evalueringen anbefales at lederen for panelet ikke skal kunne sitte i to perioder - tilsammen 12 år - som i dag. Det er «for lenge på et felt som er så dynamisk og omtvistet som klimaendringer». Men fra hjemlandet får han støtte.

- Pachauri har regjeringens fulle støtte, uttalte den indiske miljøvernminister Jairam Ramesh tirsdag.

En jakt på Pachauris hode vil fort bli tolket av India og andre u-land som et angrep på dem. Det vil ikke være et bidrag til å styrke tilliten mellom rike og fattige land i klimaforhandlingene. Dermed kan det være politisk problematisk å kaste Pachauri.

Pachauri rammes også på et annet punkt. Klimapanelet skal gi politikerne vitenskapelig grunnlag for beslutninger. Panelets oppgave er ikke å komme med politiske anbefalinger. «Talspersoner for IPCC har ikke alltid holdt seg til dette mandatet,» heter det i evalueringen, og det «kan bare svekke IPCCs troverdighet».

De formuleringene gir grunn til ettertanke også hos norske klimaforskere. Direktørene for de to viktigste klimaforskningsmiljøene - Pål Prestrud ved Cicero Senter for klimaforskning i Oslo og Eystein Jansen ved Bjerknessenteret i Bergen - har valgt ulike strategier. Mens Jansen holder seg ganske strengt til å formidle forskning, har Prestrud tatt rollen som klimapolitisk overdommer.

I forbindelse med klimamøtet i København endret noen på omtalen av Prestrud på Wikipedia. Der det hadde stått at Prestrud er «norsk biolog og klimaforsker», sto det plutselig at han var «norsk biolog og klimaaktivist».

For klimaforskningens troverdighet er det ganske viktig at folk ser forskjell.

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv

Les også:
Fare for feil fra FNs klimapanel
Klimaforskerne har ikke alle svarene. Det er derfor de forsker

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut
Annonser fra ADA www.ada.no