Kriser er noe herk, men sentralbanksjefer og finansdepartementale byråkrater pleier alltid minne oss på at uten en liten krise nå og da kan ting gå riktig galt. Det er i kriser organisasjoner trimmes, nye produksjonsformer tas i bruk og nye markeder vokser frem. Det gir håp for private bedrifter som ble hardt rammet av finanskrisen som slo inn i norsk næringsliv høsten 2008.
Investeringene var allerede på hell da finanskrisen brøt ut og ble kraftig rammet. Investeringene i næringslivet falt med 37,5 prosent i løpet av ni kvartaler frem til andre kvartal i år. Da snudde det, og det var den hyggeligste nyheten da Statistisk sentralbyrå la frem sin analyse av norsk økonomi igår.
Privat forbruk tok seg forholdsvis raskt opp igjen etter at finanskrisen brøt ut, men internasjonal krise og usikkerhet om fremtiden sørget for at investorene satt på gjerdet.
I andre kvartal i år var det omvendt. Investeringene økte klart, mens forbruket falt.
Forsker Torbjørn Eika tror forbruket vil ta seg opp igjen. Den svake utviklingen i andre kvartal forklarer han med spesielle ting som uvanlig stor restskatt, høye strømregninger etter en kald vinter og askeskyene fra Island som fikk folk til å droppe utenlandsreiser.
Han tror også at den hyggelige utviklingen i investeringene i andre kvartal vil fortsette på bred front. Det ble registrert igangsetting av stort sett alle typer næringsbygg i andre kvartal, og boliginvesteringene økte etter 11 kvartaler med fall. Kraftforsyningen planlegger kraftig økning i utbygging av master og distribusjonsanlegg neste år og i oljesektoren har stabile priser bidradd til en klar økning i investeringene.
Men i industrien faller investeringene fortsatt. Fallet er imidlertid blitt mindre, og Eika venter klar vekst i 2011 til tross for at industrien selv venter ytterligere nedgang neste år. Vi får håpe Eika får rett, og at bedriftene bruker mulighetene krisen gir, godt.
Forskningsleder Roger Bjørnstad mener det er tradisjon for det i Norge. Under lavkonjunkturen etter 2002, forsvant 25.000 arbeidsplasser i industrien samtidig som verdiskapningen økte. Produktivitetsveksten var med andre ord formidabel, og det er nettopp denne typen omstilling som gjør at den norske modellen overlever og trives.
Omstillingsevnen til norsk næringsliv og norske arbeidstagere er imponerende, og har vært helt nødvendig med Norges høye kostnadsnivå. Men det har også vært den viktigste grunnen til at vi har oppnådd en så høy levestandard som det høye kostnadsnivået er et uttrykk for. God konkurranseevne er et mål, men ikke konkurranseevne målt i lønnskostnader alene. Målet er at norsk næringsliv skal være i stand til å konkurrere med høye lønninger, og da er prisen store doser omstilling. Det er ikke alltid behagelig. Stort sett må noe ødelegges for at noe annet og bedre skal vokse frem.
Bjørnstad mener Norge er godt posisjonert for slike prosesser. Den norske arbeidsstokken er høyt utdannet og forskning viser at høyt utdannet arbeidskraft går sammen med utbredt bruk av ny teknologi og høye investeringer. Den norske utdannede arbeidskraften er dessuten billig i internasjonal sammenheng. Men også den lavt utdannede arbeidskraften fremmer investeringer og bruk av ny teknologi. Den er nemlig så dyr at det må spares mest mulig på den. Resultatet er et næringsliv med høyt teknologiinnhold, effektiv bruk av arbeidskraften og klar for stadige omstillinger.
Den dosen med kreativ ødeleggelse og omstilling som næringslivet nå går gjennom gir tro på at det kan styrke konkurranseposisjonen i en vanskelig situasjon. Også offentlig sektor burde tvinges gjennom den samme prosessen med kreativ destruksjon. Da kunne Norge virkelig legge et sterkt grunnlag for fortsatt vekst og rikdom. Og først da ville vi være sikre på at den norske modellen er levedyktig også i fremtiden.
Les også: Norge nær bunnen
Du får mer å rutte med enn noensinne
Nordmenn flytter pengene i sikkerhet
