Det er under en måned til finansminister Sigbjørn Johnsen legger frem statsbudsjettet for 2011, og økonomene er allerede i gang med å diskutere hvor stramt budsjettet bør være. Neste års budsjettbalanse bør vurderes ut fra fremtidens utfordringer for den norske velferdsstaten. Så lenge økonomien utvikler seg så pyntelig som prognosene antyder må rådet være å kjøre stramt.
Rødgrønne politikere har allerede begynt å snakke om at det kan bli nødvendig med skatteøkninger i fremtiden. Dagens Næringsliv presenterte igår beregninger professorene Alf Erling Risa og Erling Vårdal ved Universitetet i Bergen har gjort sammen med to tyske professorer. De har kommet frem til at det kreves en skatteøkning på fem prosent for å dekke det langsiktige gapet mellom utgifter og inntekter dersom de tar utgangspunkt i en nøytral konjunktursituasjon.
Det er ikke spesielt sjokkerende når vi vet at beregningene tar utgangspunkt i at vi viderefører offentlig sektor omtrent som i dag.
Med dagens modell er det liten tvil om at offentlige utgifter vil vokse kraftig. Det blir flere eldre, de trenger mer pensjoner og mer pleie, de unge trenger bedre utdannelse og i helsesektoren vil ny kunnskap og nye metoder bety økt etterspørsel fra alle aldersgrupper.
Sjeføkonom Per Richard Johansen ga et svært godt bilde av hva disse utfordringene vil bety for Norge i en kronikk i gårsdagens DN. Han påpekte også at Norge er et av de land som vil oppleve den største endringen som følge av eldrebølgen. Mens andre land har vært vant med stramme offentlige finanser i årevis, har norske politikeres erfaring det siste tiåret vært en stor strøm av friske oljekroner inn på budsjettet.
Norge var så heldig å produsere mest mens oljeprisen var høyest. Problemet er at inntektene fra oljen vil være små når eldrebølgen gir de største utgiftene.
Flere rødgrønne politikere sier at skatteøkninger ikke er til å komme utenom. Det er selvsagt ikke riktig. Hvor stor offentlig sektor skal være - og dermed skattene - er et politisk valg. Alternativene til skatteøkninger kan være alt fra endringer i trygdeytelser, egenandeler, effektivisering og omorganisering til rett og slett å overlate flere oppgaver og mer ansvar til den enkelte.
Det kan dessuten være en farlig strategi å kjøre videre uten justeringer av dagens modell og satse på å øke skattene når det blir behov for det. Det er nemlig begrenset hva næringslivet tåler og hva velgere aksepterer av skatter. Hva som er et akseptabelt skattenivå avhenger av hva man får igjen for skattekronene.
Både velgere og næringslivet vil tåle høyere skatter dersom de får tilbake gode tjenester enn dersom skatteinntektene brukes til å finansiere en tung og dorsk offentlig sektor som leverer dårlige tjenester.
Etter et tiår med en kraftig vekst i offentlige utgifter, er det derfor nødvendig med en grundig gjennomgåelse av de tjenester det offentlige leverer og hvordan de produseres.
Den største reformen som er gjort det siste tiåret, er pensjonsreformen. Den vil den bety innsparinger i offentlige utgifter på mer enn dagens oljefond og verdien av alle fremtidige oljeinntekter, ifølge professorene ved Universitet i Bergen.
Vi trenger politikere som leter etter flere slike reformer. Og det haster. Det tar tid å få vedtatt store reformer og enda mer tid å innføre dem på en god måte. Da er det betryggende at Fellesforbundets Arve Bakken advarer mot skatteøkninger og ber om at regjeringen effektiviserer offentlig sektor i stedet.
Første test på hvilken vei regjeringen velger å gå, vil vi få i budsjettet som legges frem i begynnelsen av oktober. Hvis regjeringen velger minste motstandsvei og ikke fortar noen ubehagelige innstramninger, lover det dårlig for velferdsstatens fremtid.
Les også: Skattene må kraftig opp
