En stor mugge med vann og to glass var plassert på bordet foran SV-nestleder Bård Vegar Solhjell. Det ene glasset var litt mindre enn halvtomt. Eller litt mer enn halvfullt. Det andre var heltomt. Eller som Solhjell ville sagt det: Det hadde potensial. Akkurat som SV.
- De sakene vi er opptatt av, står ekstremt sterkt blant mange mennesker, og vi har derfor et veldig stort potensial i årene som kommer, sa Solhjell.
Han hadde brukt et kvarter på å presentere forslag til nytt prinsipprogram.
- Her er et 24 siders svar på hvorfor SV trengs i fremtiden, sa Solhjell.
Programmet er på 16 sider.
- Vi har prøvd å lage et fundamentalt grønt program, sa han.
Programmet er rødt både foran og bak.
SV vedtok sitt nåværende prinsipprogram i 1995. Etter at SV har sittet fem år i regjering, er de gamle prinsippene helt utslitt. Partiet trenger å friske dem opp.
Mye er skjedd - også i SV - siden 1995. Utviklingen på børsen for venstresideord i partiet har vært dramatisk.
Det har vært et realt krakk for ord som begynner på «sosialis». I programmet fra 1995 var 40 slike ord med. Nå brukes ord med «sosialis» bare 15 ganger - og da er partinavnet tatt med tre ganger. Sosialismen går altså ned 62,5 prosent.
Solhjell ble spurt om fem år med SV i regjering har beveget Norge i sosialistisk retning.
- Jeg vil si at Norge har beveget seg mot venstre, sa han.
Så selv SV-ere har problemer med å bruke s-ordet. Men Solhjell gjorde det igår.
- Ingen oppgave er viktigere for sosialister enn å skape et samfunn med små forskjeller, sa han.
Men også der legges retorikken om. For nå svikter SV arbeiderklassen. I 1995 ble «arbeiderklasse» brukt ni ganger i programmet. Nå er «arbeiderklasse» kraftig ned, som det heter på meglerspråk. Det brukes bare tre ganger.
- En systematisk kamp mot klasseforskjeller, sa Solhjell.
“Selv SV-ere har problemer med å bruke s-ordet
Likevel har selv SV nå glemt overklassen. «Overklasse» ble brukt ti ganger i prinsipprogrammet i 1995. Nå nevnes det bare én gang - i en dissens fra mindretallet. «Overklasse» er altså strøket fra den offisielle listen i SV og skjøvet over i retorikkens gråmarked.
Selv kapitalistene hives ut. I 1995 tok SV 42 prinsipielle oppgjør med ting som begynte på «kapitalis». Nå er det bare seks slike oppgjør. Da er det neppe tilfeldig at «utbytting» samtidig faller fra syv til tre. Men «profitt» holder seg ganske bra og går ned bare fra seks til fem.
Er SV så blitt mindre radikalt? Utvilsomt. I 1995 var SV radikalt 11 steder. Nå brukes «radikal» seks ganger.
- Jeg har fått anledning til å løfte blikket, sa Solhjell om arbeidet med prinsippene.
Hva har han så fått øye på?
Frihet.
I 1995 brukte SV «frihet» ni ganger. Nå brukes «frihet» 27 ganger. SV er blitt tre ganger mer opptatt av frihet siden sist. Kanskje. For nettopp om frihetens grenser vil noe av den interne kampen i SV om prinsippene nå handle om. Partiet får sin egen karikaturstrid, der et mindretall ikke vil forsvare ytringer som kan oppfattes som krenkende. Det samme mindretallet vil ha en mindre varm omfavnelse av ideelle velferdstilbud enn det Solhjell ønsker.
- Mer frihetlig sosialisme, sa Solhjell.
I en tredje dissens vil et mindretall stryke en formulering om at SV «vil søke regjeringsmakt». Det virker pussig fra et regjeringsparti, men ikke når partiet heter SV.
Ett ord hadde han helt glemt. «Republikk» er borte.
- Vi er fortsatt for republikk, forsikret Solhjell.
Ikke alle prinsipper er like konjunkturavhengige.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
