En skandale som begynte i et boblebad, har sendt Fremskrittsparti-leder Siv Jensen ut på dypt vann. Hun er «forferdet», og hun ante selvfølgelig ingenting om at partiets ordførerkandidat i Stavanger hadde kamera på badet. Men visste hun noe annet?
Saken om Trond Birkedal (31) er allerede en skandale for Frp. Jensens uttalelser på en lettere kaotisk pressekonferanse igår ettermiddag kan ikke tolkes som noe annet enn en bekreftelse på at partiets generalsekretær Geir A. Mo i 2009 ble kjent med påstander om at Birkedal hadde hatt sex med en 15-åring. Spørsmålet er om partiet gjorde nok med opplysningene partiledelsen mottok.
Saken handler om mulige lovbrudd: Skjult filming og sex med mindreårig. Det som gjør saken ekstra pikant for Frp, er at den også handler om homofili.
De fleste partier har etterhvert fått tillitsvalgte som lever åpent som homofile. Unntaket er Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Høyre har et uoffisielt homo-Høyre, ga landet den første homofile finans-minister og har hatt tre homofile menn på rad som nest-ledere. Arbeiderpartiet har sitt homonettverk.
Frp har ikke noe lignende. Stortingsrepresentanten André Kvakkestad var et unntak. Familiemannen kom ut av skapet med rabalder og brak da han stilte opp i VG, avfotografert med fullt lærhomseutstyr i en sexbutikk i Strasbourg. Han ble ikke renominert.
I homopolitikken er ikke Frp liberalistisk, men moralistisk, og det ligger klint inntil Kristelig Folkeparti:
* Frp var imot partnerskapsloven da den ble vedtatt i 1993, bortsett fra en fløy liberalister som senere ble skjøvet ut.
* I 2001 gikk Frp og KrF imot stebarnsadopsjon for homofile registrert i partnerskap.
* I 2008 stemte Frp og KrF imot en felles ekteskapslov der homofile fikk samme rett til å gifte seg som heterofile.
* I partiprogrammet slår Frp fast at «et barn får den beste oppveksten ved å vokse opp med foreldre av ulikt kjønn». Frp vil derfor «begrense homofiles adgang til adopsjon» og vil at kunstig befruktning skal «forbeholdes heterofile par».
* I sitt alternative budsjett for 2011 gikk Frp inn for å fjerne all støtte under posten «tiltak for lesbiske og homofile».
Politikk er også ord og holdninger. Ordene fra Frp har tidvis vært harde, for eksempel da den store homofestivalen Europride ble arrangert i Oslo i 2005.
- Denne tiljublingen av homofile er nedbrytende for samfunnet vårt, sa Frp-formann Carl I. Hagen.
Da Skeive dager ble arrangert i Oslo i 2009, mente Frp-byråd Sylvi Listhaug det ble for mye.
- Jeg tror ikke at det styrker saken deres når halv- og nesten helnakne folk danser rundt i Oslos gater. Når grasrota rundt omkring i landet får se slike bilder, bidrar det ikke til større toleranse, mente hun.
Homofile bør altså ikke vise seg frem fordi de kan støte «folk flest». Listhaugs byrådsleder, homofile Erling Lae fra Høyre, mente på sin side at festivalen var et bidrag til en åpen og inkluderende by.
Birkedal kom inn i Fremskrittspartiets Ungdom som ung mann. Han ble formann i Stavanger FpU som 17-åring, og han steg raskt i gradene. Hvis Birkedal hadde stått frem som homofil, ville karrieren kunne stoppet like raskt som om han var i KrF.
Frps politikk og retorikk formidler at homofili er mindreverdig og egentlig litt skittent. Det hindrer åpenhet. Det skaper hemmelighold og fortielse. Og avisenes arkiver og politiets strafferegister er fulle av eksempler på hva folk kan finne på når de forsøker å gjemme vekk eller undertrykke en så viktig del av seg selv som sin seksuelle legning.
Vil et homofilt par egentlig bli bedre mottatt rundt grillene på Frps «Valgcamp» i Stokke til sommeren enn om de ruslet hånd i hånd en tur over Grønland i Oslo? Også her ligger det et ansvar for Siv Jensen. Kanskje har Frps homoangst gitt partiet en skaphomse med boblebad og skjult kamera.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
kjetil.alstadheim@dn.no
