"Enhetsskolen er en helt sentral byggestein i det pluralistiske og tolerante Norge".
SVs ordførerkandidat Marianne Borgen, DN igår.
Jeg er inderlig lei av å høre rødgrønne politikere snakke om hvordan den offentlige enhetsskolen skal sikre mangfold. Mangfold og enhet er motsetninger. Dersom alle skolene skal være like, blir de nettopp det: Like. Jeg tror på mangfold i betydningen forskjellig og ulik.
Det er ikke et mål at folk skal være likest mulig. Heller ikke at arbeidsplasser, bedrifter eller skoler skal være det. Vi må hele tiden forsøke å bli bedre, og veien til det er å la de mange blomster blomstre. Vi må gi skoler, bedrifter og mennesker muligheter til å teste ut ulike måter å gjøre ting på. Det er da vi får fremgang på alle områder.
Jeg tror ikke på likhet. Jeg tror på respekt og forståelse mellom ulike mennesker og likere muligheter for barn. Jeg tror det er viktig at barn treffer barn som har en annen bakgrunn enn dem selv. Nettopp derfor valgte jeg en privat skole for min datter.
I store deler av Oslo bosetter folk seg etter inntekt. På Vinderen, Nordberg og Frogner er det nesten bare mennesker fra øvre middelklasse, og skolemiljøet er tilnærmet kritthvitt. I andre deler av byen kommer et stort flertall av barna fra hjem med innvandrere eller ressurssvake nordmenn. De av oss som har god økonomi kan velge hvilken offentlig skole barna skal gå på. Det er bare å flytte til den riktige bydelen. Det gjør da også mange mennesker som bosatte seg i bydeler med frodig mangfold da de var unge. Men når barnet nærmer seg skolealder, er det mange som flytter til mindre mangfoldige bydeler for å sikre at barnet får en skole hvor elevene snakker godt norsk, forstår norsk kultur, og kommer fra ressurssterke hjem med små problemer.
Jeg kommer fra en småby med bare en skole og den speilet naturlig nok hele det miljøet i byen jeg vokste opp i. Jeg ønsket en skole for min datter som på samme måte speiler mest mulig av den byen hun vokser opp i.
Jeg fant St. Sunniva, en katolsk skole i Oslo sentrum hvor nesten 60 prosent av elevene har en forelder fra et annet land og hvor mer enn 40 ulike nasjonaliteter er representert. De kommer fra ulike bydeler i Oslo, fra trange blokkleiligheter og store villaer. De har foreldre som er alt fra leger til vaskehjelper. Noen har god råd, noen har dårlig økonomi. Det er virkelig mangfold. Det finnes sågar muslimer på skolen.
St. Sunniva skole er i sannhet en sentral byggestein i det pluralistiske og tolerante Norge, som SVs ordførerkandidat Marianne Borgen snakker så vakkert om. Det er den nettopp fordi elevene ikke går «sammen til samme skole i nærmiljøet» som hun sier. Hadde barna på St. Sunniva gjort det, ville de ikke i samme grad lært hverandre å kjenne «på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer» som Borgen ønsker seg.
Skolen får lov til å eksistere fordi den er katolsk.
Min datter ble ferdig på grunnskolen i vår. Hun var inderlig skolelei, og mest av alt lei av matematikk. Hun trengte noe nytt, kanskje en annen type undervisning enn den som dominerer den offentlige skolen og St. Sunniva? Hun søkte seg i alle fall til Oslo Bys Steinerskole. Nok en privat skole. Den er ikke like mangfoldig hverken etnisk eller i forhold til sosial bakgrunn.
Men etter første mattetime kom hun entusiastisk hjem. Den første timen hadde mattelæreren brukt på å forklare og diskutere hvorfor skal man lære matte. Jeg tror ikke min store pike var enig i argumentene. Men hun hadde i alle fall fått tillit til læreren, og hun var mer åpen enn noen gang tidligere for å vurdere om matematikk-kunnskaper likevel kan ha noe for seg.
Jeg ønsker at min datter skal vokse opp i et mangfoldig miljø. Jeg vil at hun skal bli kjent med mennesker som er forskjellige fra henne selv og lære seg å leve med ulikhet. I letingen etter de verdiene rødgrønne politikere snakker så vakkert om, måtte jeg ty til de private skolene de snakker så negativt om.
SVs Borgen skriver at Oslos skolebyråd, Høyremannen Torger Ødegaard, tuller med enhetsskolen, og mener at han ikke bør få lov til det. Jeg er inderlig glad at noen «tuller» med enhetsskolen. Dersom alle gjør det samme, vil vi aldri finne ut hva som virker best. Vi trenger flere private skoler og flere som «tuller» med den offentlige skolen.
Gårsdagens nyhet var at private Akademiet ønsker å satse stort på private skoler som benytter den alternative montessoripedagogikken. Svaret fra de rødgrønne var, at dersom det blir mange alternative skoler, så må de stramme inn i regelverket. Det er i sannhet et klassisk rødgrønt svar: Jo flere som ønsker et annet alternativ, desto vanskeligere skal det bli å få det. Jo flere som er misfornøyd med den offentlige skolen, desto vanskeligere skal det bli slippe unna den.
Snakk om å hylle mangfoldet!
