Denne uken var det fire år siden klimaforliket ble inngått på Stortinget. Seks av syv partier er med. Bare Fremskrittspartiet står utenfor.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre markerte fireårsdagen med tungsinn. KrFs Line Henriette Hjemdal mente det var «lite å feire». Høyres Nikolai Astrup sa at «regjeringen har ennå ikke kommet i gang med konkrete tiltak for å redusere utslipp». Venstres Borghild Tenden sa at «regjeringen har kastet bort tiden».
De har delvis rett. Norske utslipp har vokst, og regjeringen har stadig utsatt den nye klimameldingen. Men det er feil å hevde at ingenting er gjort siden 2008.
Noe av det viktigste er satsingen på regnskog. Norske skogmilliarder bidrar til konkrete utslippskutt. Samtidig har pengene satt fart i det internasjonale skogarbeidet. Det er viktig, og det er uforståelig at KrF, Høyre og Venstre har glemt noe de selv krevde å få inn i klimaforliket.
Også CO2-rensing av gasskraftverk har vært viktig for de tre partiene. Prestisjeprosjektet med fullskala rensing på Mongstad er forsinket. Men testsenteret står der og har kostet mange milliarder kroner. Heller ikke det er ingenting.
Det finnes flere eksempler: CO2-utslipp fra nye biler har falt. Jernbaneinvesteringene er økt. Fra 1. januar er flytrafikk med i EUs kvotesystem. Det er innført grønne sertifikater i elmarkedet.
Så det har ikke vært fire år uten handling. Det har vært fire år uten nok handling. Og det har vært fire år der handling er blitt vanskeligere.
Det skyldes at noen av premissene er blitt endret. I 2008 var det håp om en ny internasjonal klimaavtale. I 2009 sprakk håpet i København, og det er fortsatt langt frem. I tillegg viser Klimakur-utredningen at CO2-kutt i Norge er dyrere enn det ble antatt da klimaforliket ble inngått.
Det er en utfordring for regjeringen når den lager ny klimamelding. Det er også en utfordring for opposisjonen. Ihvertfall så lenge partiene insisterer på å beholde den symbolpolitiske tvangstrøyen om at to tredjedeler av kuttene skal tas i Norge.
