Leder DN: EU er i krise. Før helgen låste det seg nok en gang i forhandlingene om gjeldskutt fra Hellas. Kreditorene har godtatt at gjelden må nedskrives med 50 prosent eller mer. Striden står om hva slags rente landene skal betale for nye obligasjoner. Uten en løsning truer statskonkurs, med uante ringvirkninger for eurolandene og verdensøkonomien.Samtidig går krangelen videre om detaljene i finanspakten eurolandene og andre interesserte EU-medlemmer planlegger å undertegne mot slutten av måneden. For øyeblikket er det britene og lederne i Europaparlamentet som er spesielt misfornøyde, begge risikerer å bli satt på gangen når viktige beslutninger om den økonomiske politikken skal fattes.
Meningsmålinger viser at EU-skepsisen har vokst i nær samtlige medlemsland. Men samtidig: Før helgen besluttet EU-landene å sette de juridiske tommeskruene på Ungarn, for å tvinge det konservative regjeringspartiet til å reversere i hvert fall noen av de udemokratiske grunnlovsendringene til statsminister Viktor Orbán. Søndag sa to av tre deltagere i den kroatiske folkeavstemningen ja til medlemskap i EU. Samme dag holdt Finland presidentvalg, og annen runde vil stå mellom den konservative Sauli Niinistö og de grønnes kandidat Pekka Haavisto, begge EU-entusiaster. Timio Soini, lederen av de sterkt EU-kritiske Sannfinnene fikk beskjedne ni prosent oppslutning.
Og igår ble EU-landene enige om å fase ut all import av olje fra Iran, for å legge press på landet i striden om landets atomprogram.
Mens kriseoverskriftene dominerer, peker observatører på hvor uberørt EU-systemet egentlig er og at unionen, etter reformene i Lisboatraktaten, på mange måter er mer handlekraftig enn noen gang tidligere i sin historie. Medlemslandene er bundet sammen med titusener av praktiske ordninger som få ønsker å gi opp.
EU-skepsisen har altså vokst. Det skyldes åpenbare designfeil ved eurosamarbeidet, som ble synlige etter den internasjonale finanskrisen. Det skyldes også at nasjonale politikere og en høyrøstet høyrepopulistisk fallang gjerne gir «Brussel» skylden for de bitre konsekvensene av egen dårlig politikk.
Men folkeavstemningen i Kroatia og presidentvalget i Finland viser at ganske solide folkeflertall, likevel og tross alt, ser verdien av et tett europeisk samarbeid fremfor isolasjonisme. Det er betryggende.
Les også: EUs Robin Hood
- Eurolandene har avvist tilbud fra bankene
