Leder DN: Politikere gjør klokt i å avstå fra å gjette på hva som blir fremtidens vekstnæring.
BI-forskerne Torger Reve og Amir Sasson presenterte i forrige uke forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge». Der blir olje og gass, maritim sektor og sjømat blinket ut som Norges viktigste vekstnæringer.
BI-forskerne får motbør av Per Morten Hoff i IKT-Norge og Vibeke Madsen i Hovedorganisasjonen Virke. De kritiserer forskningsprosjektet for å legitimere en næringspolitikk som favoriserer enkelte næringer på bekostning av andre.
Hoff og Madsen har et poeng. Reve hadde knapt rukket å presentere sine konklusjoner før en oppglødd næringsminister spratt opp på talerstolen og erklærte at Norge måtte bli mer som Kina.
«Vi må være like strategiske, like smarte, like kloke i forvaltningen av våre muligheter,» sa næringsministeren med referanse til Kinas strategiske investeringer i råvarer, teknologi og merkevarer.
Om ikke annet viser viderverdighetene rundt salget av TV 2 at det er gode grunner til å holde oljepengene på lang avstand fra politikere som Trond Giske.
Dersom en ser på de konkrete forslagene til Reve og Sasson, er det imidlertid ikke statlig eierskap, eller spesifikk næringsstøtte, som er deres hovedanliggende. De argumenterer blant annet for at politikerne – gjennom skattesystemet – bør legge til rette for økte investeringer i kunnskap og innovasjon i alle næringer.
Det er temmelig langt unna Giskes Kina-drømmer. Og det er absolutt verd å vurdere. Jo større avstanden blir mellom kostnadsnivået i Norge og kostnadsnivået hos handelspartnerne, desto viktigere blir kunnskap som konkurransefaktor.
Samtidig bør politikerne være ytterst tilbakeholdne med å la seg rive med av Reves vyer om hvilke næringer som har fremtiden for seg og hvilke som ikke har det.
Det kan godt være at den næringen som skal overta etter oljen vil spinne ut av professorens globale «knowledge hubs», hvilket vil kunne rettferdiggjøre økte offentlige midler til forskning i akkurat disse næringene. Men fremtidens næring kan også vise seg å være noe helt nytt og ukjent. Politikerne bør derfor skape best mulig rammevilkår for alle næringer, også de som i dag er små og ubetydelige.
