Kunst og kultur har en stor egenverdi. Kunsten utfordrer og utvikler oss som enkeltmennesker og som samfunn.Fra «Kulturløftet II»
Kulturlivet har likt den rødgrønne regjeringen. Før valget i 2005 lanserte Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet «Kulturløftet» med løfter om mer penger. Nå er det «Kulturløftet II» som gjelder, med blant annet et løfte om at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014 .
Men nå begynner forholdet å skrante. Det kommer mer penger. Men det kommer også noe annet: Flere direktiver.
– Hva skal vi velge? Rause bevilgninger og klare beskjeder om hva vi skal foreta oss, eller færre penger og mer frihet til å gjøre som vi vil? spurte Terje Lyngstad ved Sogn og Fjordane Teater i Klassekampen sist lørdag.
Lyngstad er selv Ap-medlem. Men han misliker de kravene han nå får fra sin partifelle kulturminister Anniken Huitfeldt. Kulturlivet opplever at det betaler for mer penger med mindre frihet.
Nå har Huitfeldt bestemt at alle må feire Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. I tildelingsbrevene kulturinstitusjonene fikk om støtten de får i 2012, skriver Kulturdepartementet at «det forventes» at «tilskuddsmottakerne setter i gang arbeid med å planlegge prosjekter og arrangementer i tilknytning til jubileet».
Kravet knyttes direkte til pengestøtte: «Planer knyttet til grunnlovsjubileet må omtales i forbindelse med budsjettsøknaden for 2013.»
Kulturinstitusjonene har også fått beskjed om å bidra til å markere et annet viktig jubileum for norsk demokrati:
«I 2013 er det 100 år siden et enstemmig Storting vedtok å innføre allmenn stemmerett for kvinner i Norge, og kultursektoren bør delta i feiringa av stemmerettsjubileet 1913-2013.»
– Invitert til er fint. Pålagt er noe helt annet, sa direktør Tom Remlov ved Den Norske Opera og Ballett til Dagsrevyen denne uken om pålegget om grunnlovsfeiring.
Han vil bestemme selv om det bør lages en ballett om eidsvollsmennene. Eller skrives en arie for Christian Magnus Falsen. Huitfeldts svar var avslørende.
– Operaen har jo fått veldig mye penger, sa hun.
Den som takker ja til rødgrønne penger, må godta rødgrønn styring.
Dette handler om mer enn to jubileer. Tirsdag behandler Stortinget regjeringens melding om «Kultur, inkludering og deltaking». Der varsles det mer av det som får operasjefen til å synge «Jeg døøør, jeg døøøøøør».
«Det sentrale tiltaket i meldinga knyter seg til ein styrka styringsdialog med offentleg finansierte kulturinstitusjonar og aktører,» står det i meldingen.
Huitfeldt skal snakke, og kulturlivet skal gjøre som hun sier. For henne er ikke kulturens egenverdi viktigst. For henne er kulturen først og fremst et verktøy for å nå politiske mål.
I innstillingen fra Stortingets kulturkomité tar Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti «sterk avstand fra den utvikling en nå ser i norsk kulturpolitikk, hvor staten stadig benytter nye virkemidler for å få kontroll over kulturlivet». Kulturdebatten frem mot valget neste år kan dermed bli annerledes enn i valgkampene i 2005 og 2009. Det kan bli en debatt som ikke bare handler om hvor mye penger kulturen skal få, men også om hvor fri den skal være.
Norsk Teater- og Orkesterforening mener den forsterkede styringsdialogen «griper inn i institusjonenes kunstneriske frihet på en måte som bryter med prinsippet om armlengdes avstand i norsk kulturpolitikk». Huitfeldt forsikrer om at kulturinstitusjonene skal ha kunstnerisk frihet. Men så kommer et «men».
– Jeg vil understreke nok en gang at alle kulturinstitusjoner i Norge har full kunstnerisk frihet. Men at kulturinstitusjonene i Norge skal spille en rolle i forbindelse med grunnlovsjubileet, enten det er museer eller andre, mener jeg er helt naturlig og en samfunnsoppgave som våre kulturinstitusjoner har, sa Huitfeldt i Stortingets spørretime tidligere i vår.
Noen tror kunstnerisk frihet betyr at kulturinstitusjonene selv styrer sitt kunstneriske innhold. For Huitfeldt betyr kunstnerisk frihet at kulturinstitusjonene bestemmer selv hvordan de leverer hva myndighetene har bestilt.
– Jeg ønsker jo at kulturinstitusjonene våre skal spille en viktig samfunnsrolle, sa hun i Stortinget.
Og hun bestemmer hvordan de skal gjøre det.
Med sitt direktiv om grunnlovsfeiring vil Huitfeldt tvinge kulturinstitusjonene til å feire demokrati, selvstendighet og frihet. Underlig nok skjønner ikke Huitfeldt hvor absurd det er å tvinge noen til å feire frihet.
Eller at «full frihet» ikke er helt det samme som «full frihet, men».
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter
