Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen startet feiringen av partiets 125 års jubileum igår på Politisk kvarter. Han fortalte om partiets ansvarlighet, men hadde problemer med å gi andre argumenter for at velgerne bør fortsette å stemme på Ap. Og begynte på sedvanlig vis å snakke om høyresidens skattelettelser i stedet. Han viste til at Fremskrittspartiet vil ha 29 milliarder kroner i skattelettelser og fortalte hvordan det vil underminere velferdsstaten.
Men hver gang norske velgere hører de rødgrønne fortelle om de fryktelige konsekvensene høyresidens skattelettelser vil ha, bør de tenke på 22. juli-kommisjonens rapport. Den slår fast at Justisdepartementet og norsk politi var elendig ledet, at politikere bruker ressursene på en lite effektiv måte og at grunnen til at Grubbegata ikke ble stengt var ansvarspulverisering i regjeringen og byråkratiet.
Mangel på penger, var ikke hovedproblemet slår kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv fast.
“En regjering som er mer opptatt av styring og gjennomføring, kan gi velgerne både bedre tjenester og skattelette
Det er regjeringens ansvar å sørge for at byråkratiet fungerer og at offentlig sektor bruker ressursene til å løse oppgaver og ikke bare lage fine planer for skrivebordsskuffen. Det har regjeringen ikke gjort i Justisdepartementet. Fornyingsdepartementet har heller ikke imponert. Og det er all grunn til å tro at også Nav, sykehusene, skolene og andre deler av norsk offentlig sektor kan ledes og organiseres bedre. Det betyr at ressursene kan brukes på en måte som gir mer tjenester for pengene eller minst like gode tjenester for mindre penger.
De 29 milliardene i skattelettelser som Johansen mener vil rasere velferdsstaten, utgjør under tre prosent av statens samlede utgifter. Det er ikke et spesielt ambisiøst mål for bedre styring og ressursutnyttelse i offentlig sektor. En regjering som er mer opptatt av ledelse og gjennomføring enn den sittende, kan gi velgerne både bedre tjenester og skattelettelser.
Aps fremste argumenter for at partiet bør regjere har vært ansvarlighet og styringsevne. 22. juli-kommisjonen gjør det vanskelig å fortsette den argumentasjonen. Det er ikke ansvarlig å nedprioritere sikkerhet og trygghet, og det er ikke styring å la politiet ta fri når forbrytelsene skjer. Og det handler ikke bare om å ha mest mulig penger til disposisjon.
