Verdens fattige krever sin rett. Dette synes avisen Nationen er en dårlig idé, og jamrer over markedsliberalismen.
Staten, ved selskapet Innovasjon Norge, støtter for tiden et prosjekt der målet er å «øke rekrutteringen til et miljøvennlig norsk landbruk, og øke tilflytningen til norske bygder».
Vi har advart mot prosjektet. Sysselsettingen i norsk landbruk kommer til å synke i årene som kommer, og det er trist hvis norsk ungdom skal lokkes til å investere tid og penger i en fremtid som ikke kommer.
«Det er slående hvor påpasselig og aggressivt markedsliberalismens hovedorgan bekjemper norsk landbruk og bygdeutvikling», svarer Nationen på lederplass lørdag.
Men det er ikke vi som tegner dette fremtidsbildet.
Bakteppet er Doha-runden i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Lederne i verdens store fattige land har krystallklare krav: De vil at verdens rike nasjoner skal åpne sine markeder for landbruksprodukter og fjerne subsidiene.
Dette synes ikke norske bondeorganisasjoner og Nationen noe om. Som privilegerte til alle tider synes de at fattigfolks krav er utidige, og vil helst at de skal kreve noe helt annet – noe som ikke truer status quo.
Men de obsternasige fattigfolkene vil ikke høre på slikt prat, og seiler i internasjonal politisk medvind.
I slutten av juli inngikk medlemslandene i WTO en rammeavtale som peker mot en avtale med færre handelshindre og reduserte jordbrukssubsidier. Generalsekretær Harald Milli i Bondelaget mener at avtalen vil få «alvorlige konsekvenser for norsk landbruk».
I september vant de fattige en ny seier, da WTO påla USA å slutte med å subsidiere sine bomullsbønder.
Erik Romstad ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning, Norges Landbrukshøgskole, mener det er «utopisk» å tro at Norge vil kunne opprettholde støtteordninger på dagens nivå,
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har på sin side analysert de forskjellige forhandlingsutspillene i WTO. Konklusjonen er at antallet gårdsbruk i Norge kan bli redusert med opptil 85 prosent. Hvis WTO skulle finne på å kjøpe Norges forslag, vil 59 av hundre gårder forsvinne. Får EU gjennomslag, betyr det kroken på døren for mellom 68 og 75 prosent av norske gårder.
Dette er verden, slik norsk akademisk ekspertise beskriver den i 2004, før den lange innspurten mot WTOs ministerkonferanse i Hong Kong om et drøyt år.
I denne virkeligheten, der mer enn halvparten, og kanskje to av tre norske gårdsbruk risikerer nedleggelse, forteller Nationen om «gledelig stor interesse for ledige landbrukseiendommer».
Eirik Romstad ved NLH mener Norge bør benytte dagens historiske mulighet for relativ smertefri omstilling, fordi en stor andel av norske bønder er over 55 år. Nationen vil ha flere ungdommer ut på de norske oversubsidierte gårdene.
Vi tror Romstad har rett, og at Nationens kamp mot jordens underklasse er dømt til å mislykkes.
