Venstre har klart det med hjelp fra Kristelig Folkeparti. Venstre var ikke nødvendig for å skaffe samarbeidsregjeringen flertall etter valget i 2001. Men KrF ville ikke sitte i regjering med Høyre uten Venstre som anstand. Dette gjelder også ved høstens valg. Men i høst får Venstre en enda viktigere rolle. Uten Venstre over sperregrensen blir det sannsynligvis rød-grønt flertall på Stortinget etter valget.
De rød-grønne partiene har i lang tid ligget forbausende stabilt og godt an på partibarometrene. Men det skal ikke store endringene til før flertallet vipper. Noe av det som vil få stor betydning, er fordelingen av utjevningsmandater. Hvis Venstre kommer over sperregrensen på fire prosent, vil partiet kapre mange av dem. Om Venstre havner på 3,9 eller 4,0 prosent kan dermed avgjøre om det blir regjeringsskifte eller ikke i høst.
Dette vil Venstre-leder Lars Sponheim bruke mye tid på å forklare velgerne i løpet av valgkampen. Ved tidligere valg har partiet lidd under at en del velgere har latt være å stemme Venstre fordi de har fryktet at det ville være å kaste bort stemmen. I år kan partiet tjene på at for eksempel Høyre-velgere ser at deres stemme vil være bortkastet hvis Venstre faller ut av Stortinget.
Men det er ikke nok for et parti å være i en strategisk viktig posisjon. Partiet må også ha et politisk budskap som velgere forstår og liker. Her sliter Venstre. Partiet har ofte store problemer med å formulere hva partiet står for slik at også folk som ikke synes det er opplagt hva " sosialliberal" betyr, kan forstå det.
Et eksempel på dette er skolepolitikken, som partiet forsøkte å markere seg på i helgen. Det ble sagt at "SV bare er opptatt av mer penger til skolen, mens Høyre bare er opptatt av mer igjen for pengene". Venstres budskap er at partiet vil gi lærerne mer kompetanse. Men hvem er egentlig imot det?
