Da New York ble rammet av terror 11. september 2001, kom ropene om flere og bedre sikkerhetstiltak. Forbedring av grensekontrollen er ett av tiltakene amerikanerne har satt i gang for å møte terrortruselen. Her skal de nye biometriske passene spille en nøkkelrolle.
Bruk av biometri innebærer at en persons unike fysiske karakteristika lagres i passet. Det kan være ansiktsbilde, fingeravtrykk eller øyets iris.
Amerikanerne har bestemt seg for å innføre pass med ansiktsbiometri. Dette har lagt føringer på en hel verden – også Norge.
I utgangspunktet satte amerikanerne frist til 26. oktober i år. Fristen er senere utsatt, men snart må alle ha pass med digitalt foto som lagres i en databrikke for å slippe visum til USA – hvis man ikke fra før har et maskinlesbart pass.
Justisdepartementet har på rekordtid loset gjennom en endring av passloven som åpner for bruk av biometri. Fra høringsnotat til stortingsvedtak tok det fire måneder. 1. oktober starter produksjonen av de nye biometriske passene i Norge. Det innebærer at alle norske borgere som søker etter denne dato, får pass med databrikke og digitalt foto.
Ved grensekontrollen scannes ansiktet til innehaveren og kontrolleres opp mot det biometriske bildet. Dette skal gjøre det enklere å knytte passet til personen. Men snart må Norge gå et skritt lenger. For mens amerikanerne mener ansiktsbiometri er nok, har EU stilt krav til biometriske pass med fingeravtrykk i tillegg til digitalt bilde. Beslutningen er bindene også for Norge. EUs frist for innføring av fingeravtrykk i pass er tidlig i 2008. Terrorangrepet i Madrid satte fart i arbeidet. Bombene i London gjør at tempoet holdes oppe.
Justisdepartementet varsler en grundig vurdering knyttet til personvernspørsmål før innføring av fingeravtrykk i pass foreslås. Men allerede nå kommer advarslene.
Som vanlig roper Datatilsynet høyest. Ifølge tilsynet var de vedtatte endringene i passloven så mangelfullt utredet at de aldri burde vært lagt frem for Stortinget. Viktige elementer som sikkerhet, integritet, ekthet og fortrolighet var ikke behandlet i hasteloven, mener tilsynet.
Teknologirådet har også flere kritiske innvendinger. Den ene er faren for at dine biodata kan havne i gale hender. Dersom noen får tak i et passord eller en pin-kode, kan skaden begrenses ved å bytte kode. Biometriske kjennetegn er permanente og kan ikke byttes hvis de blir kompromittert.
– Slikt identitetstyveri er alvorlig og kan medføre at man blir stengt ute fra tjenester. Det er derfor viktig at norske myndigheter ikke forhaster seg, sier Christine Hafskjold i Teknologirådet.
Rådet advarer også mot at biometriske data lagres sentralt, slik departementet skisserer i høringsnotatet. Tanken er at et slikt sentralt register også skal kunne benyttes ved utstedelse av andre identitetsbevis dersom innehaveren samtykker.
– Vi har vært veldig bevisste på at sentral lagring er kontroversielt, fordi det følger ikke av folkerettslige forpliktelser. Det kan være at dette gir noen gevinster, men dette må vi diskutere, sier avdelingsdirektør Magnar Aukrust i Justisdepartementet.
Teknologirådet liker ikke ideen om at innsamlede data i en sentral database skal kunne brukes til sekundære formål. Dessuten er sentrale databaser mer utsatt for innbrudd.
Gode motiver til tross: Teknologien skaper dilemmaer som krever nøye vurderinger. Biopasset er snart på plass. Det neste kan bli et digitalt id-kort i Norge og mer lagring av tele- og epost-data, slik EU nå foreslår.
