I mars kom næringsminister Odd Eriksen (Ap) med forslaget svært mange har ventet på. Etter 30 år med utredninger og behandling av ulike regjeringer, går den rødgrønne regjeringen inn for norsk medlemskap i den europeiske patentorganisasjonen (EPO).
Et medlemskap her skal gjøre det enklere og billigere for bedriftene å sikre seg patent på sine produkter, prosesser og ideer i Europa. Én søknad til EPO er nok, og bedriftene kan bruke én patentfullmektig for patentsøknad både i Europa og i Norge.
Samtidig har flittige byråkrater i FN-kommisjonen Unicitral (United Nations Commision on International Trade Law) i Wien jobbet med en traktat som – hvis den blir vedtatt – kan snu opp ned på hele det internasjonale systemet med handel av patenter og immaterielle rettigheter.
Å ha patent på et produkt eller idé betyr at du får en enerett til å utnytte oppfinnelsen i næringsvirksomhet. Det vil si at du kan nekte andre å produsere, selge, utnytte eller importere oppfinnelsen din.
Samtidig kan du, basert på ditt patent, inngå salgs- og lisensavtaler med andre, og på denne måten ha større mulighet til å få omsatt ditt produkt eller din forretningsidé.
Når FN nå jobber med å redefinere hvordan man kan handle med patenter, er det viktig å være på vakt, mener internasjonale eksperter. Etter ti års arbeid begynner Unicitral å nærme seg målet. Traktaten er utarbeidet og venter bare på å bli signert og ratifisert av FNs medlemsland. Ifølge det amerikanske fagbladet «Marques», som skriver om immaterielle rettigheter, vil traktaten bli operativ når fem medlemsland har ratifisert avtalen. Nå har USA, Madagaskar, Luxembourg og Liberia signert.
Hele tankegangen til Unicitral er å fremme internasjonal handel med basis i immaterielle rettigheter. På denne måten skal patenter, varemerker og designrettigheter bli virkelige verdipapirer.
Eksperter mener Unicitral først og fremst har hatt finansbransjens interesser i tankene når traktaten er utformet. Her snakkes det ikke om oppfinnere, rettighetshavere og lisenstagere, men låntagere, långivere og skyldnere.
Så hva handler traktaten om? Tanken er at immaterielle rettigheter – som patenter, varemerkerettigheter, designrettigheter og annet – representerer store verdier. Når en bank låner ut penger, bør den ta pant i en lisensportefølje. I dag er ikke dette vanlig, men slik bør det bli, mener den nevnte FN-kommisjonen.
Også patenteiere kan ha glede av handel med immaterielle rettigheter, men likevel advarer patenteksperter. For ifølge konsulent Magnus Hakvåg ved NTNU i Trondheim og advokat Laila Kristjansson i advokatfirmaet Deloitte kan en omlegging i tråd med Unicitrals forslag føre til at den som har rettigheter til et patent eller varemerke, nå mister kontrollen.
Et eksempel kan være et norsk selskap med unik teknologi som setter ut produksjonen av sitt produkt. Selskapet lisensierer ut retten til å produsere og selge produktet på verdensbasis til et tysk selskap. Det tyske selskapet inngår samtidig sublisenser med andre selskaper i USA, Sør-Amerika og Asia for produksjon og salg internasjonalt.
For å finansiere en fabrikk i Tyskland pantsetter det tyske selskapet de fremtidige royaltyinntektene fra sine sublisensorer. Men tyskerne får problemer med de lokale myndighetene, og byggingen av fabrikken stopper opp. Selskapet klarer heller ikke betjene sine lån. Banken går inn og overtar samtlige royaltyinntekter inntil lånet er nedbetalt – uten at det tas hensyn til de norske oppfinnerne.
Dersom man eksempelvis har lånt ut prototyper og tegninger til de øvrige fabrikkene, og disse blir returnert til tyskerne, kan banken realisere disse for å få inn sitt tilgodehavende. Med andre ord: Dette representerer en stor risiko for de norske rettighetshaverne.
Dersom ett land til undertegner traktaten, blir dette mer enn teori. Da bør norske bedrifter tenke seg nøye om før de selger sine immaterielle rettigheter til for eksempel USA.
