Er man litt konspiratorisk innrettet og skeptisk av natur, er det fristende og lett å ironisere over at forskere som forsker på forskning finner at forskning lønner seg. Det er likevel ingen god idé å gjøre som næringsminister Odd Eriksen vil i styrene, erstatte de profesjonelle med ballettdansere og pianister. Vi må klare oss med forskere.
Når det er sagt, er det ingen grunn til ikke å stole på at Møreforsknings forskning på lønnsomheten av «næringsrettet FoU-støtte» er så god og så riktig som det lar seg gjøre. Begrunnelsen for slik offentlig støtte er at næringslivet på egenhånd vil underinvestere i FoU. Ettersom det samtidig hevdes at bedriftenes forskning har effekter utover bedre lønnsomhet for bedriften, er det derfor viktig å stimulere den.
For tilhengere av mest mulig slik støtte, er Møreforsknings hovedfunn oppmuntrende. Rapporten «Resultatmåling av brukerstyrt forskning 2004» viser at «noen få prosjekter vil gi så stor privatøkonomisk avkastning at de dekker kostnadene for alle de undersøkte prosjektene». De tre forskerne bak rapporten, Arild Hervik, Lasse Bræin og Bjørn G. Bergem, finner også positive eksterne effekter og at omkring halvparten av prosjektene ikke ville blitt gjennomført uten støtte.
Undersøkelsen omfatter 300 prosjekter som har fått støtte fra Norges Forskningsråd i perioden 1995-2001. Totalt har de forsket for 2410 millioner kroner, hvorav 760 millioner kroner er støtte, resten egenfinansiert. Møreforskerne har beregnet at resultatet av all denne forskning har en netto nåverdi på 5078 millioner kroner.
To små skår i den glede dette kan medføre, er at hele 85 prosent av det økonomiske resultatet er knyttet til sølle 12 av de 300 prosjektene, og at bare 20 prosent av det forventede resultatet er realisert. Usikkerheten er derfor stor.
At resultatet av forskning ofte er skuffelse, illustreres også i undersøkelsen. Ved prosjektstart ble det for 42 prosent av de 300 prosjektene anslått at de ville få en netto nåverdi på 11 milliarder kroner. Fire år etter prosjektavslutning oppgir de ansvarlige for de samme prosjektene at netto nåverdi av resultatet er på 4,1 milliarder kroner. Med andre ord et «bortfall» på 6,9 milliarder kroner. For en skeptiker kan det tolkes i retning av at mye av forskningen simpelthen er bortkastet.
På den annen side er ikke lønnsomhet det eneste kritieriet på vellykket forskning. Undersøkelsen viser at kompetansebygging, teknologisk resultat og samarbeid/nettverksbygging er viktige kriterier for vurderingen av vellykketheten. På samme vis som for lønnsomhet, er imidlertid også her forventningene høyere enn resultatene.
Har FoU-innsatsen eksterne effekter? De tre forskerne mener det. De ser på endel forhold som hvor avansert forskningen er, hvorvidt det publiseres offentlig, om det er doktorgradsstudenter med og så videre. «Samlet gir disse indikatorene uttrykk for at brukerstyrte program bidrar signifikant til å bygge kunnskapsallmenningen og skaper eksterne virkninger uten at vi er i stand til å måle dem direkte eller i økonomiske termer,» er konklusjonen.
Betyr offentlig støtte at det forskes mer, blir det bare mer som kalles forskning, eller blir den samme mengde forskning bare billigere? Forskningsforskere ser her på det som kalles adferdsaddisjonalitet, og det kan se ut som offentlige penger har betydning. Når de spørres, svarer 67 prosent at Norges Forskningsråd betyr mye for realisering og 42 prosent at rådet bidrar til større og mer spenstige prosjekter.
Så kan de kritiske naturligvis lure på om det er den ekstra forskningen eller den større og spenstigere forskningen som gir de gode eller de beste resultatene? Er det de prosjektene som ville blitt gjennomført uansett som gir de 5078 millioner kronene i netto nåverdi? Er det de 288 prosjektene som genererte 15 prosent av netto nåverdi – 2,6 millioner kroner i snitt – som forsket mer enn de ellers ville ha gjort? Eller er det de 12 prosjektene som genererte 85 prosent av nåverdien – 360 millioner kroner i snitt – som forsket mer?
For forskere både på forskning og annet er det fortsatt spørsmål igjen å forske på. Heldigvis.
