Husholdningenes innenlandske bruttogjeld økte til 1.664 milliarder kroner ved utgangen av juli. Tolvmånedersveksten var på 12,3 prosent, opp fra 12,0 prosent i både mai og juni, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Dette er første gang siden februar i år at denne vekstraten øker, ifølge SSB.
Optimistiske husholdninger
Aamdal tror høy forbruksvekst kombinert med høy lånevekst kan tyde på at mer av forbruket lånefinansieres nå enn tidligere.
- Vi ser også at husholdningenes vekst i lønnsinntekter er sterk, noe som understøtter en ganske høy grad av optimisme for husholdningene, til tross for renteøkningene. Økningen i låneveksten understøtter dette bildet av optimismen i husholdningene.
Kan gi kraftig omslag i økonomien
Aamdal tror at konsekvensen på litt sikt kan bli at husholdningene strammer til forbruket etter hvert som husholdningene møter et høyere rentenivå og dette fester seg. Da kan vi få et sterkere omslag i økonomien.
- Det er om å gjøre å komme det i forkjøpet og dempe låneveksten, mener Aamdal.
DnB Nor-økonomen tror ikke låneveksten kan være på et så høyt nivå over tid.
- Dette fører til at husholdningenes gjeld som andel av inntekt vil fortsette å stige ganske raskt. Før eller siden må det stoppe. Over tid skal ikke gjeldsveksten være noe større enn inntektsveksten, i hvert fall dersom man ønsker at gjeldsandelen skal være noenlunde stabil, mener Aamdal.
- Låner opp på boligen
Gjeldsveksten er imidlertid nært knyttet til boligmarkedet og den sterke boligprisveksten. Aamdal tror det kan ta tid før gjeldsveksten går ned, selv om boligprisveksten skulle avta.
- Det er mange husholdninger som har lav låneandel på boligene. Disse kan ønske å låne opp noe mer når verdistigningen har vært høy og ta den ut i form av kjøp av andre ting.
- Rentene vil bite
Seniorøkonomen tror Norges Bank for øyeblikket konsentrerer seg mest om uroen i finansmarkedene, og først vil gå tilbake til å vurdere det underliggende vekstbildet i økonomien når uroen legger seg.
- Da vil disse tallene understøtte behovet for å få rentene opp, og kanskje enda raskere enn Norges Bank har tenkt seg tidligere, mener Aamdal.
- Rentene vil bite, men hittil har ikke effekten vært så tydelige. Dersom vi ser på forbruksveksten så tyder den på at husholdningene reagert så mye på renteøkningene.
Inntektene øker
Aamdal mener dette dels skyldes kraftig vekst i lønnsintektene, både på grunn av høy lønnsvekst og høy sysselsettingsvekst.
- Det utjevner en del av effektene fra renteøkningene, mener Aamdal.
I tillegg henger bankenes utlånsrenter etter rentehevingene fra Norges Bank.
- Husholdningene har ikke møtt dette så tydelig ennå, sier Aamdal.
Øker i samme takt
Publikums samlede innenlandske bruttogjeld (K2) økte med 14,8 prosent på årsbasis frem til utgangen av juli.
Dette er tilsvarende økning som ved utgangen av juni, viser dagsferske tall fra Statistisk sentralbyrå.
På forhånd var det ventet en økning på 14,5 prosent, ifølge estimater innhentet av TDN Finans.
Den samlede innendlandske bruttogjelden til publikum var på 2881 milliarder kroner ved utgangen av juli. Av dette var vel 70 prosent banklån. Tolvmånedersveksten for banklån var på 16,4 prosent i juli, en nedgang fra 16,7 prosent i juni.
Kredittforetakene økte utlånene med 18,3 prosent, mens finansieringsselskapene økte sine utlån med 9,3 prosent.
Opptur for bedriftene
De ikke-finansielle foretakene hadde en innenlandsk bruttogjeld på 951 milliarder kroner ved utgangen av juli. Tolvmånedersveksten var på 20,5 prosent, ned fra 21,0 prosent ved utgangen av juni.
Veksten i foretakenes pengemengde var imidlertid på 26,1 prosent. Den høye veksten i bruttogjelden og pengemengde har sammenheng med konjunkturoppgangen i norsk økonomi, ifølge SSB.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.