Les hele reportasjen i DN Lørdag.

LONDON-TAXIEN GLIR OPP foran luksushotellet i West End. Ut stiger fotballagent Rune Hauge. Det er uvanlig gode tider for eksport av norske fotballspillere til England og denne aprilkvelden har Rune Hauge avtalt å møte en av sine meget gode forbindelser i engelsk fotball, manageren Graeme Souness.

Klokken nærmer seg 23 og Souness sitter allerede i hotellbaren sammen med en ung kvinne og nyter en drink etter middag. Straks Hauge entrer baren, finner den norske fotballagenten frem en brun C-5 konvolutt og rekker den til den kjente manageren.

- Her, ta denne før vi glemmer det, sier Hauge.

Souness tar imot konvolutten som i løpet av sekunder forsvinner ned i vesken til kvinnen han er sammen med.

Og så: Champagne.

Stort nettverk
Rune Hauge har siden slutten av 80-tallet stått for et 60-talls overganger hvor norske fotballspillere har fått seg engelsk arbeidsgiver. Han er mannen som sikret seg 100 millioner i provisjon da Norges Fotballforbund solgte tv-rettighetene til TV 2 ifjor. Han forhandler medieavtaler i hele Europa, han selger fotballspillere fra hele verden og var selvsagt involvert da den berømmelige John Obi Mikel-saken dominerte nyhetsbildet for et år siden.

Men hvordan har Rune Hauge, en ukjent kar fra skibygda Voss, slått seg opp til å bli en av de mest innflytelsesrike fotballagentene i Europa? Hvordan har Hauge skaffet seg forbindelser som har gitt hundretalls millioner på kontoen og fangarmer inn i de store klubbene i England?

- De samme managere går igjen når Rune Hauge selger spillere til England, sier tidligere direktør i Sportsklubben Brann, Knut N. Kristiansen. Brann-direktøren har også drevet som fotballagent og kjenner miljøet bedre enn de fleste.

"- Jeg har noe til deg, George, sa Hauge og tok opp en konvolutt."

Men hvorfor noen få, utvalgte managere?

- Det kommer av at de ikke er sine arbeidsgiveres beste venn, sier Kristiansen.

- Har det slått deg at du kanskje ble kjøpt av Arsenal fordi manager George Graham ble betalt av Hauge?

Det blir stille i andre enden av telefonen før en myk sørlandsdialekt svarer.

- Jeg skjønner hva du mener. Men det har faktisk ikke vært i mine tanker, sier den tidligere landslagsbacken Pål Lydersen.

Spørsmålet til Lydersen er ikke tatt ut av løse luften. Høsten 1991 ble han overraskende solgt fra IK Start til Arsenal.

Men hvorfor?

En brukbar norsk back, ja vel. Men til en engelsk storklubb?

Millioner i skatteparadis
Dokumenter fra Det engelske fotballforbundet, FA, viser at historien om Lydersen startet i september 1991 da Arsenal-manager George Graham fløy til Oslo for å møte Rune Hauge og ledelsen i IK Start. Hauge og Graham hadde gjort handler tidligere. På Cecil Hotel i Oslo sentrum ble partene enige om prisen på Pål Lydersen: 215.000 pund. Hyggelig nok.

Men toppledelsen i Arsenal fikk oppgitt en helt annen sum. De fikk vite at klubben skulle betale Start 500.000 pund for nordmannen. En differanse på 285.000 pund. Dette mellomlegget havnet til slutt på en konto i skatteparadiset Guernsey. Kontoen var kontrollert av Rune Hauge. Som også sørget for at George Graham fikk sin del.

Merry Christmas, George. Lille julaften 1991 var det nemlig tid for julegaveutdeling. Hauge og Graham møttes til en drink i loungebaren på Park Lane Hotell på Piccadilly i London.

- Jeg har noe til deg, George, sa Hauge og tok opp en konvolutt.

Graham puttet konvolutten i stresskofferten. Vel hjemme kunne han telle pengene: 140.500 pund i brukte 50 pundsedler. Cirka 1,7 millioner kroner.

Men julegaven fra Hauge skulle få store konsekvenser for George Graham. Ved en tilfeldighet ble det oppdaget at han hadde mottatt penger under bordet. Det engelske fotballforbundet (FA) satte i gang sin egen etterforskning i saken. Dagens Næringsliv har fått tilgang til rapporten som FAs etterforskere skrev og dommen som ble felt over Arsenal-manageren: «We are in no doubt that Mr. Graham's conduct was extremely serious and has brought great shame on the game of football.»

Og dommen?

George Graham ble utestengt fra all fotball i ett år og fikk sparken i Arsenal.

Hva med Rune Hauge, agenten som hadde betalt ham penger?

På flyttefot
I 1994 fikk Økokrim en telefon fra de britiske skattemyndighetene. George Graham hadde nemlig satt pengene fra Rune Hauge rett inn på konto i Irland og senere overført dem til en stiftelse på Jersey. Mistenkelig.

Telefonene fra de britiske skattemyndighetene førte til en storstilt etterforskning av Rune Hauge. Saken dreide seg om grovt bedrageri og skatteunndragelse i forbindelse salg av norske spillere til England. Økokrim og Skattedirektoratet slo til med bokettersyn og dokumentbeslag i Hauges selskaper. Selv nektet Hauge konsekvent å la seg avhøre av politiet.

Da Hauge flyttet til Guernsey, var det god lønnsomhet i hans norske selskaper. Men i mars 1997 var det plutselig tomt i kassa, selskapet ble slått konkurs og kreditorene satt spørrende tilbake.

Hauges pengestrøm ble ikke fulgt til veis ende. Bostyrer ble nødt til å henlegge saken.

Ikke nok med det. Etter tre års etterforskning henla Økokrim i 1997 siktelsen mot Hauge på grunn av bevisets stilling. Hauges advokat Dag Steinfeldt gikk hardt ut i mediene og brukte henleggelsen som et bevis på at hele Rune Hauges virksomhet nå var renvasket for godt.

Foto: Geir Otto Johansen

Rune Hauge.

Ny norsk back
I 1996 var den tidligere Arsenal-manageren George Graham tilbake i fotballmanesjen etter utestengelsen. Denne gang som manager i en annen engelsk toppklubb, Leeds United. Etter bare noen måneder i sjefsstolen kjøpte han sin første Leeds-spiller. Nok en gang en traust norsk back: Gunnar Halle. Og nok en gang med en norsk agent i kulissene.

- Jeg brukte Rune Hauge hele tiden, sier Halle til DN i dag.

Hvis det er som Halle sier, at det var Hauge som var agenten hans da Graham hentet ham til Leeds, er ikke det helt uproblematisk. I forbindelse med Graham-saken ble Rune Hauge suspendert som fotballagent av Det internasjonale fotballforbundet, FIFA. Derfor hadde ikke Hauge gyldig agentlisens i desember 1996 da han sørget for at Halle ble kjøpt av George Graham. Hauge hadde ganske enkelt ikke lov til å selge Halle.

"Men tror du virkelig at det bare er George Graham som har mottatt bestikkelser her i England"

Historier om managere som blir bestukket av agenter, går igjen i England. Denne våren pågår det nok en etterforskning i regi av FA.

I januar i år kom nemlig manager Mike Newell i fotballklubben Luton Town til å røpe at han flere ganger er blitt tilbudt bestikkelser fra agenter dersom han ville kjøpe spesielle spillere.

- Det er korrekt. Jeg kan ikke gi deg noen navn på agenter. Men tror du virkelig at det bare er George Graham som har mottatt bestikkelser her i England, sier Newell til Dagens Næringsliv.

Avisen The Times anslår i en artikkel i januar i år at det har forsvunnet over en milliard kroner ned i lommene på utro managere bare de siste 14 årene.

Rundt hele bordet
Rune Hauge er en lidenskapelig bridgespiller og har blant annet et EM-sølv i bridge. Han vet hvor viktig det er å kjenne motstanderens kort. Derfor plasserer Hauge seg gjerne på flere sider av bordet når en spiller skal selges.

eirik bakke fotball Eirik Bakke.

I 1999 solgte Rune Hauge midtbanespilleren Eirik Bakke fra Sogndal til Leeds i 1999 for 45 millioner kroner.

I denne overgangen hadde Hauge minst to roller. Han representerte både spilleren og klubben. Dessuten hadde han uvanlig gode kontakter i Leeds. Ikke rart kanskje, at resultatet ble en overgang på 45 millioner kroner, norgeshistoriens nest største.

Hvor er pengene mine?
Forholdet til manager Graeme Souness går som en rød tråd gjennom hele Hauges virksomhet. Souness og Hauge har mange felles kontakter. For eksempel talentspeider Ray Clarke. Han har jobbet under Graeme Souness både i Southampton og i Newcastle. I 1999 anbefalte Clarke klubben Coventry å kjøpe Runar Normann fra Lillestrøm. Anbefalingen førte frem. Rune Hauge skal ha tjent to-tre millioner kroner på dette salget.

Hvordan fikk egentlig Hauge alle de gode kontaktene i den engelske toppserien?

Døråpneren. Få kjenner navnet. Men han har vært en av de viktigste medspilleren i Rune Hauges karriére. Og han har fått godt betalt.

I en rapport fra det engelske fotballforbundets disiplinærkomité dukker det opp nok en talentspeider med tilknytning til Rune Hauge. Mannen heter Steve Burtenshaw.

Før Burtenshaw begynte i Arsenal på begynnelsen av 90-tallet, hadde han en avtale med Hauge om at han skulle ha 25 prosent av all business han skaffet agenten. Burtenshaw skal i denne perioden ha presentert nordmannen for mer enn 24 managere, trenere og speidere i den engelske ligaen. Burtenshaw sa opp avtalen med Hauge da han begynte å jobbe i Arsenal som sjefsspeider under George Graham. Men Inland Revenue, de engelske skattemyndighetene, gjorde en interessant oppdagelse da de etterforsket det skandalebefengte Pål Lydersen-salget: Talentspeider Burtenshaw hadde i all hemmelighet mottatt flere hundre tusen kroner fra Rune Hauge samtidig som han var ansatt i Arsenal.

"- Vi hadde hørt ryktene lenge, men det var første gang vi fikk bekreftet at det var sånn."

Den tidligere norske landslagsspilleren Alf Inge Håland har brukt agent Rune Hauge gjennom hele sin karriere. I 1992 ble han solgt fra Bryne til Nottingham Forest. Bryne gikk med på å selge ham for 150.000 pund. Samtidig hadde Hauge blitt enige med Nottingham Forest at de skulle betale adskillig mer, nemlig 350.000 pund. Differansen havnet som vanlig på kontoen til Rune Hauge. Haugens egen forklaring til Gulating Lagmannsrett viser at han også sendte penger videre til utvalgte ledere i klubben.

- Jeg bryr meg lite om Hauge har betalt managere eller ei, sier Alf Inge Håland, nå sportslig leder Bryne.

- Det var første gangen jeg så den dritten på nært hold. Jeg ble forbanna.

Tidligere Rosenborg-formann Eldar Hansen nøler ikke når han skal beskrive det som skjedde da Rune Hauge solgte RBK-spilleren Stig Inge Bjørnebye til Liverpool.

- Vi hadde hørt ryktene lenge, men det var første gang vi fikk bekreftet at det var sånn.

Sånn?

Illustrasjonsfoto: Rosenborg

Salget av Bjørnebye, nåværende assistenttrener for det norske landslaget, fulgte det vanlige Hauge- mønsteret. Rosenborg-styret fikk oppgitt en overgangssum for spilleren på 4,4 millioner. Så kom det frem at Liverpool faktisk skulle betale 6,6 millioner. Over to millioner rett til Hauge, med andre ord.

Dagens Næringsliv har fått tilgang på Økokrims etterforskningsmateriale og avhørsprotokoller i Hauge-saken. Her er Bjørnebye-overgangen og spørsmålet om de to millionene som gikk til Hauge et eget tema. Protokollene viser at da RBK-ledelsen krevde en forklaring på den voldsomme differansen, fikk de klart svar fra agent Rune Hauge.

- Han forklarte at han hadde betalt manageren i Liverpool 500.000 kroner i forbindelse med overgangen, sier Eldar Hansen. Hans forklaring blir støttet av andre i det samme Rosenborg-styret.

Hvem som var manager i Liverpool på det aktuelle tidspunktet?

Ingen andre enn Graeme Souness.

Statistikken er grei nok. Graeme Souness har vært manager både i Liverpool, Southampton, Blackburn og Newcastle. I samtlige klubber har han kjøpt norske spillere fra Rune Hauge. Og Hauges aller siste store overgang, Morten Gamst Pedersen. Hvilken manager det var som nok engang handlet med Hauge?

Riktig. Graeme Souness

DN har flere ganger ringt Hauge for å be han kommentere forholdene som kommer frem i denne artikkelen. 26. april i år sa Rune Hauge følgende da han ble oppringt: «Jeg sier nei til å ha kontakt med Dagens Næringsliv. Jeg gidder ikke å ha noe med DN å gjøre. Du må bare skrive hva du vil. Jeg er i et møte i Stockholm. Spring, spring, spring.»

Dagens Næringsliv har ikke lykkes med å komme i kontakt med Graeme Souness. DN har vært i kontakt med hans arbeidsgiver, lagt igjen beskjed på hans telefonsvarer og levert våre spørsmål skriftlig på døren hjemme hos Souness. Souness har ikke svart på henvendelsene.

Les hele reportasjen i DN Lørdag.