Selskapet er et joint venture-foretak der Grameen Telecom eier 38 prosent og Telenor 62 prosent.
– Vår visjon er at vi til slutt skal omdanne dette selskapet til et sosialt forretningsforetak ved at de fattige kvinnene i Grameen Bank skal bli majoritetseiere, sa Yunus.
Han har tidligere gitt uttrykk for det samme syn i mange sammenhenger, men standpunktet fikk ekstra tyngde da det ble lansert i Nobel-foredraget. Samtidig ble det lansert i en sammenheng der fredsprisvinneren beskriver et økonomisk system som harmonerer med det gamle sosialdemokratiske Norge, men lite med den globale kapitalismen Telenor og dagens Norge er en del av.
– Majoritetseierskap for de fattige kvinnene er et mål vi jobber for å nå. En dag vil Grameenphone bli nok et eksempel på et stort foretak av fattige, sa Yunus.
Kollisjon
Han opplyste at Grameen Banks telefondamer står for 19 prosent av selskapets inntekter, men for bare noen få prosent av selskapets 10 millioner kunder.
Foto: AP/Scanpix
Dermed rettet han fokus på det grunnleggende problem som er oppstått i selskapet etter at telefondamenes enmannsbedrifter rundt om på landsbygda i Bangladesh faktisk får svekket sin stilling fordi Telenor har klart å drive antall egne mobilbrukere opp i 10 millioner på to år.
Kiosken er et sted hvor folk kommer for å bruke telefonen mot betaling, men etter hvert som flere får sin egen billige telefon blir konkurransen for disse enmannsbedriftene hard.
Telenor har i sin strategi for Grameenphone i stedet lansert internettkafé-lignende sentra, community center, rundt om i landet.
Da selskapet ble lansert i 1996 var det telefondamenes enmannsbedrifter som var totalt dominerende. Etter at den teknologiske utviklingen skjøt fart fra år 2000 og utover er strategien gradvis gått over til at mobilbruken også i Bangladesh vil være basert på at den enkelte bruker har sin egen telefon.
To økonomiske syn
Yunus brukte en god del av sitt foredrag til å kommentere bruken av moderne telekommunikasjoner for å komme ut av fattigdommen.
Samtidig lanserte han imidlertid et syn på begrepet næringsdrift som vil endre kapitalismen drastisk. Opp mot profittmaksimering satte Yunus håpet om at de gode gjerninger skal redde verden.
Hans tro på sosiale forretningsforetak mente han ungdom også i den vestlige verden delte. Han mente dagens kapitalistiske verden ikke gir ungdommen utfordringer som skaper begeistring.
– Sosialismen ga dem en drøm å kjempe for, sa Yunus som har som visjon å avskaffe den profittmaksimerende økonomien og erstatte den med den sosiale.
Dermed gjorde han det samtidig klart at striden om eierkontrollen i Grameenphone ikke bare handler om styringsretten, men også om selskapet skal drives etter kapitalistiske eller sosialetiske prinsipper.
