Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet. Foto: Pressebilde
Staten får vite alt om deg
Terror-trusselen brukes som påskudd for å overvåke oss. Les Datatilsynets svar til leserne.
Publisert: 22.01.2008 - 13:35 Oppdatert: 24.01.2008 - 09:32
Skrevet av Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet.
Han svarte på lesernes spørsmål på nettmøte onsdag. Nettmøtet er avsluttet, les svarene nederst.
I Krigen mot terror tas stadig nye virkemidler i bruk. Heller ikke Ola Nordmann anses ekskludert fra kretsen over potensielle terrorister. Derfor krever datalagringsdirektiv at myndighetene skal sørge for en møysommelig registrering av hvem du har kontakt med.
Svekker demokratiet
Det vanskeligste med direktivet er at det gir dårlige vekstvilkår for den frie ytring og meningsdannelse. En borger som vet han kan være under observasjon, vil legge bånd på seg og snevre inn det private rom hvor meningsdannelsene skjer. Vi risikerer at en av demokratiets pilarer forvitrer.
En annen viktig pilar er pressens frihet. Denne er blant annet tuftet på kildevernet. Pressen arbeidsbetingelser kan bli varig svekket, siden man vanskelig garantere diskresjon ovenfor sine kilder.
Redaktører som heller går i fengsel enn å oppgi sine kilder, vil primært være et tema for Europas historikere. Kunnskapen om at trafikkdata fra enhver form for elektronisk kommunikasjon ligger lagret, vil kunne undertrykke tilgang til informasjon som burde vært tilgjengelig for pressen.

Paradokset er at i 2009 vil vanlig brevpost ha vesentlig bedre rammevilkår enn enhver bruk av elektroniske hjelpemidler. Brevbruddsbestemmelsene i postloven ble vel nettopp etablert for å skape tillit til kommunikasjonskanalene. Det faller meg naturlig å påpeke at det trolig var noen kloke hoder som hamret ned dette prinsipp.
Med unntak av en kort periode på 40-tallet har myndighetene holdt seg for gode til å ta seg til rette i forhold til vår kommunikasjon med hverandre.
Historien vår viser at fred, frihet og demokrati ikke er noe man får gratis. Mye blod, lidelse og heltemot har gått med på veien. Da må vi ikke selge disse rettighetene på loppemarked.
Fare for lekkasjer
Mange vil nok mene at så lenge informasjonen ligger der, er det ingen krenkelse av personvernet. Disse synes å bygge sitt resonnement på at informasjonen blir forsvarlig lagret. Det er en forutsetning man ikke uten videre kan legge til grunn. Datatilsynets kontrollvirksomhet har avdekket brudd på bestemmelse om tilfredstillende informasjonssikkerhet hos virksomheter som nå skal ta vare på disse data for myndighetene. Faren for lekkasje, enten den er initiert av eksterne eller innsidere, er definitivt til stede under slike betingelser.

Datalagringsdirektivet har skapt storm rundt om i Europa. Den tyske stat er blant annet saksøkt av borgerettighetsgrupper for innføring av direktivet. Det hevdes at innføring frarøver den tyske borgerens sentrale demokratiske rettigheter. Samtlige personvernmyndigheter i Europa har gitt uttrykk for sin skepsis.
Jeg kan vanskelig tolke en innføring av datalagringsdirektivet som noe annet enn et uttrykk for statens mistillit mot meg og mine medborgere. Hvilken annen begrunnelse kan staten ellers påberope seg? Jeg lar spørsmålet stå åpent.
Krenker borgerrettighetene
Mennesker som ikke har noe å skjule gikk av moten for flere hundre år siden. Det moderne mennesket omgir seg med et slør vi kaller privatliv. Selv staten og ordensmyndighetene må respektere dette premiss. Først når de har konkrete mistanker mot meg eller miljøet jeg ferdes i, kan de legitimere målrettede overvåkningstiltak. Alt annet er krenkelse av min integritet og borgerrettigheter. Tanken om borgeren som det frie autonome individ, burde ha fått så godt fotfeste i den norske folkesjelen at vi ikke uten videre bør akseptere en forvitring av disse hard tilkjempede rettigheter
Politikerne må velge rett
Mange nordmenn har en lei tilbøyelighet til å svelge terrorspøkelse med hud og hår. Når mageknipen etter hvert melder seg, kan de i det minste hevde at det gav en metthetsfølelse en stakket stund. Mageknipen kan i dette tilfelle bli både smertefull og langvarig. Jeg har likevel tillit til at våre folkevalgte holder hodet kaldt og tar de valg som er riktige for nasjonen.
Nettmøtet er avsluttet.
Vilkår for utlevering?
Kan du gå i nærmere detalj på hva som vil bli, eller kan vise seg å bli, vilkårene for å utlevere trafikkinformasjonen og til hvem? Man kan jo se for seg at platebransjen, som kjemper for å få privatisert etterforskningsadgang, vil kunne få ut irrelevante men kompromitterende data (kontakt med forretningsforbindelser eller elsker(inn)e(r), oppkobling mot nettverk der amatørpornografer deler bilder av seg selv), og true med å påberope seg trafikkloggen i sin helhet i et søksmål der bevisene vil være tilgjengelig i åpen rett.
På den andre siden: har vi per i dag i det hele tatt noe vern mot at private aktører lagrer trafikkdata og utveksler dem etter myndigheters og private pressgruppers ønsker?
Uklare vilkår
Datalagring
Manglende sikring og fare for lekkasjer
Trygghet
En reflektert holdning
Hva er problemet
Jeg skjønner egentlig ikke problemet med denne såkalte overvåkningen? Hva gjør at hva jeg gjør, hvor jeg er og hvem jeg snakker med lagres et sted? så lenge jeg ikke har noe å skjule er det vel helt greit!?
Systemene må jo uansett lages slik at ikke hvem som helst kan søke opp informasjon om en gitt person, men heller at man legger inn parametre som det skal søkes på og så får en liste over personer som kan være aktuelle?
Synes Datatilsynet legger seg borti for mye til at det er sunt for den ærlige delen av befolkninga. Det er bare kjeltringene som tjener på jobben DT gjør!
Hvorfor kan dere ikke heller være med på å utvikle ordentlige sikre systemer for dette istdenfor å klage i øst og vest?
Majoritetsdiktatur?
Personvernorganisasjoner
Borgerrettighetsorganisasjoner
Når skal beslutningen tas ?
Myndighetene har en masse fagre løfter om hva lagringen skal benyttes til. Bomring-saken er jo et godt eksempel på at opplysninger kan og vil bli benyttet i helt andre sammenhenger enn de var innhentet for.
Veldig bra at dere i datatilsynet setter fokus på dette ! Journalistene sover i timen.
La oss håpe flere våkner før det er for sent.
Vi håper...!
Beste virkemiddel mot direktivet
Hva tror du den mest effektive kampformen mot direktivet vil være?
Kan Datatilsynet lenke til oppropet og epostkampanjen på sin hjemmeside?
Mvh. Pleym, redaktør Liberaleren
Kontakt din stortingsrepresentant
Overvåking.
Det er innlysende at selv om Norge er tilknyttet EU gjennom EØS- avtalen, så kan ikke norske myndigheter tre dette ned over hodet på folk og si at det er et EU-direktiv.
Et EU-direktiv er da vel ingen lov i Norge?
Er det ikke slik at Norge kan si at vi ikke godtar EU-direktivet , det gjelder bare for EU-land?
Eller er det slik at norske statsledere, Stortinget, Regjeringen gjør dette for å kunne knytte Norge mer til EU? Mot folkets vilje?
I så fall, fører ikke Regjeringen folket bak lyset?
Et åpent spørsmål
Kan dette direktivet stoppes???
Direktivet kan bli for tungt å svelge
Helse vs. personvern
Er det virkelig bedre å overlate pasientjournaler til Oslos texisjåfører enn å la dem ligge i et elektronisk arkiv og evt. la en annen lege med hackertendenser åpne dem?
Helse er viktig
Demokrati
En sunn skepsis
Bør ikke konsesjonskrav bli en realitet?
Kravene ligger der - vi titter dem i kortene
Hva er forskjellen?
En vesentlig utvidelse
Klassesøksmål
Et vanskelig spørsmål
Utlevering av sensitiv informasjon
Passasjeropplysninger
Blåøyd
Opplysning
Overvåkning
generelt tror jeg man bruker terrortrusselesn som et påskudd til
Du har et poeng
pssst
interessant tema, hvor vi uskyldige nordmenn vel lever i troen på at vi lever i en annen verden enn for eksempel USA...
Finnes det noen som helst offentlig, systematisk og regelmessig kontroll med hvilke virkemidler PST bruker?
Har Datatilsynet noen jevnlig oppfølging med PST?
Utenfor vårt område
EU m.fl. altfor svake vs USA
Innen luftfart krever USA info ulovlig innsamlet i flere år - inntil EU også formelt innførte "kravet" i 2007. Trusselen fra USA var å ikke tillate innreise. Hvis EU hadde levd opp til egne lover før 2007, kunne USA evt. stoppet all reising til USA. Da ville kravet raskt blitt droppet! USA kan ikke leve uten "besøk"! Da ville sikkerhetstjenstene måttet gjøre jobben sin, istedet for å få tilgang til enorme mengder info som dermed blir UMULIG å sortere. Det som da står igjen er mest et tilfeldig mønster lignende misbruk - eller ulovlig misbruk! Mange eksempler på feil visum-nekt, feil anholdelse, etc. Hvorfor satte ikke EU, Norge, m.fl. ned foten og nektet USA info om fly-passasjerer? Her hjemme ville det vært vi-a-vis Continental, SAS, etc.
Istedet godtok man i årevis lovbrudd satt i system! Snakk om kne-fall... Hvilken tillit kan vi borgere ha til regjeringer med slikt kne-fall? Private amerikanske "liberty-organisasjoner" viser mer handlekraft! Saksøker Washington og får rett til advokater for Guantanamo-fangene etc. Hvor var datatilsynet, og andre organisasjoner? Dette er viktige rettigheter i demokratiet, og vi kan ikke bare snakke/skrive om dem - må faktisk være villig til å opprettholde egne lover, etc - tross vår gode venn USA, som "bikket over" etter 2001 under håpløse "2-dimensjonale" Bush Jr! Tenk om en moden president hadde styrt skuta...
Men hvor var Datatilsynet og myndighetene i Norge og EU ref. KLART ULOVLIG INFO OM PASSASJERENE til USA??? Tillitssvikt...
Vi var der....
Overvåking generelt
Selv er jeg veldig var på den generelle overvåkingen av medborgere, men det er vaskelig å styre utenom, da systemene gjør deg mer eller mindre avhengig.
Stikkord: kameraovervåking, kredittkort, mobiler, skjemavelde, helse osv. osv.
Min visjon er følgende: Hva var det vi i demokratiene syntes var det værste med østblokken? - jo statens kontroll med borgerne (Kafka og prosessen).
Nå er vi der snart selv. Tankeløst gir vi personopplysninger til systemene - og systemene tar opplysninger fra oss, med oss som tilskuere.
Dette er en felle, og faktisk en parallell slik jeg ser det med tanke på østblokken, slik det var? Det vi ikke ønsker - det er vi snart godt inne i selv - vi har så og si latt oss forføre inn "bakveien".
At staten i dag er en form for demokrati, er ikke ensbetydende med at vi vil være et tilsvarende demokrati i framtiden og skremmende er det at registerne fins og systemene er innarbeidet. (Noen sier at dagens demokrati ble skapt for enn annen tid).
Når jeg diskuterer med kollegaer om overvåkingsspørsmål, får jeg ingen forståelse eller støtte. Dette er skremmende. Argumentet: jeg har ingenting å skjule er det gjeldende.
Terrorfaren har virkelig vært et alibi, etter min mening.
Vi må opplyses bedre, men hvordan?
Gode tanker
Analyse av innsamlede data
Jeg har forsøkt å sette meg litt inn i dette området og hva som foregår i andre land, og blir mer skremt jo mer jeg får vite.
Det kan synes som at slike systemer (kommunikasjonsdata, data over bilers bevegelser, AML systemer osv.) i større og større grad kobles og brukes til å kartlegge folks sosiale profil og nettverk, og gjennom 'data minig' og andre avanserte teknikker analysere en hel befolknings beteende og potensielle lovbrudd ('den komplekse sammenhengen mellom personer, steder og hendelser'). USA's 'Total Information Awareness' program (som riktignok ble lagt på is) er jo et ekstremt eksempel, men viser hvor langt man er villige til å gå.
Mitt spørsmål er derfor: Hvorledes anser tilsynet at klimaet er for slike utvidelser her hjemme; er politikere bevisst på slike muligheter, eller ser man lagring av kommuniksajonsdata som et isolert tiltak?
Videre, kan det tenkes at kriteriene for overvåking endres, slik som i sverige hvor det nå er forslag om at politiet skal kunne e-overvåke uten at det foreligger mistanke om lovbrudd?
Og kjære DN: hvorfor må man oppgi e-post adresse her?
Gode spørsmål
Folkesjel og borgerrettigheter
Tror du at "tanken om borgeren som det frie autonome individ" har en sentral plass i den norske folkesjelen?
I så fall: Hvordan kan man forklare den tverrpolitiske enigheten vi så f.eks. omkring politimetoder, romavlytting og kommunikasjonskontroll i 2005?
Den frie borger
Hva kan vi vanlige dødelige gjøre?
Våk med oss
Demokrati
Demokrati
Hvem passer på de som skal lagre dataene
Tilsyn fra Datatilsynet
Vern av frihet
frihet for borger eller frihet for kriminelle i utvidet forstand.
Når vi endrer eller fjerner ytre grenser så må disse erstattes med en ny grense/overvåkning.
Jeg tenker friferdsel Internasjonal og samtidig økt detalj kontroll over hvert enkelt individ, som igjen medfører overvåkning over bevegelser på et bitte lite geografisk /kommunikasjons messig område.
Kriminelle blant oss?
Nettmøtet er avsluttet.
- Strømprisene kunne vært lavere
- Solberg vil øke pensjonsalderen
- Mener Acta-merkenavnet er ødelagt
- Byggeboom i Asia varsler ny finanskrise
- Qantas finner sprekker i superjumbo
- - Ikke ulikt USAs håndtering av Vietnam-krigen
- EU: Norge skårer dårlig på innovasjon
- Bankgigant kutter bonuspotten med 40 prosent
- Ser større gjeldsproblemer i USA og Japan enn...
- Nord Pool mistenkes for konkurranse-brudd
- Siste uke »
- Siste 100 saker »
Datalagringsdirektivet
Direktivet innebærer lagring av informasjon om hvem som kommuniserte med hvem, når kommunikasjonen skjedde, hvor de kommuniserende befant seg og hvilket kommunikasjonsmedium som ble benyttet. Direktivet gjelder så vel fasttelefoni, mobiltelefon, IP-telefon, SMS, MMS, e-postet og tilkobling til Internett.
I Norge er det foreslått en lagringstid på tolv måneder. Hensikten med direktivet fra EUs side er å bekjempe kriminalitet og terrorisme og vil gi politiet økt tilgang til å hente ut informasjon om folks data- og telekommunikasjon.
I dag må man være mistenkt i en sak før det kan hentes ut data. Med et direktiv på plass vil Politiet kunne hente ut data for alle involverte i en etterforskning, mistenkt eller ei.
Kilde: Datatilsynets personvernrapport 2007 og Samferdselsdepartementet