Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet.

Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet. Foto: Pressebilde

Staten får vite alt om deg

Terror-trusselen brukes som påskudd for å overvåke oss. Les Datatilsynets svar til leserne.

Publisert: 22.01.2008 - 13:35 Oppdatert: 24.01.2008 - 09:32

Skrevet av Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet.

Han svarte på lesernes spørsmål på nettmøte onsdag. Nettmøtet er avsluttet, les svarene nederst.

I Krigen mot terror tas stadig nye virkemidler i bruk. Heller ikke Ola Nordmann anses ekskludert fra kretsen over potensielle terrorister. Derfor krever datalagringsdirektiv at myndighetene skal sørge for en møysommelig registrering av hvem du har kontakt med.

Svekker demokratiet
Det vanskeligste med direktivet er at det gir dårlige vekstvilkår for den frie ytring og meningsdannelse. En borger som vet han kan være under observasjon, vil legge bånd på seg og snevre inn det private rom hvor meningsdannelsene skjer. Vi risikerer at en av demokratiets pilarer forvitrer.

En annen viktig pilar er pressens frihet. Denne er blant annet tuftet på kildevernet. Pressen arbeidsbetingelser kan bli varig svekket, siden man vanskelig garantere diskresjon ovenfor sine kilder.
Redaktører som heller går i fengsel enn å oppgi sine kilder, vil primært være et tema for Europas historikere. Kunnskapen om at trafikkdata fra enhver form for elektronisk kommunikasjon ligger lagret, vil kunne undertrykke tilgang til informasjon som burde vært tilgjengelig for pressen.

Bedre med brev enn e-post
Paradokset er at i 2009 vil vanlig brevpost ha vesentlig bedre rammevilkår enn enhver bruk av elektroniske hjelpemidler. Brevbruddsbestemmelsene i postloven ble vel nettopp etablert for å skape tillit til kommunikasjonskanalene. Det faller meg naturlig å påpeke at det trolig var noen kloke hoder som hamret ned dette prinsipp.
Med unntak av en kort periode på 40-tallet har myndighetene holdt seg for gode til å ta seg til rette i forhold til vår kommunikasjon med hverandre.

Historien vår viser at fred, frihet og demokrati ikke er noe man får gratis. Mye blod, lidelse og heltemot har gått med på veien. Da må vi ikke selge disse rettighetene på loppemarked.

Fare for lekkasjer
Mange vil nok mene at så lenge informasjonen ligger der, er det ingen krenkelse av personvernet. Disse synes å bygge sitt resonnement på at informasjonen blir forsvarlig lagret. Det er en forutsetning man ikke uten videre kan legge til grunn. Datatilsynets kontrollvirksomhet har avdekket brudd på bestemmelse om tilfredstillende informasjonssikkerhet hos virksomheter som nå skal ta vare på disse data for myndighetene. Faren for lekkasje, enten den er initiert av eksterne eller innsidere, er definitivt til stede under slike betingelser.

Saksøkt i Tyskland
Datalagringsdirektivet har skapt storm rundt om i Europa. Den tyske stat er blant annet saksøkt av borgerettighetsgrupper for innføring av direktivet. Det hevdes at innføring frarøver den tyske borgerens sentrale demokratiske rettigheter. Samtlige personvernmyndigheter i Europa har gitt uttrykk for sin skepsis.

Jeg kan vanskelig tolke en innføring av datalagringsdirektivet som noe annet enn et uttrykk for statens mistillit mot meg og mine medborgere. Hvilken annen begrunnelse kan staten ellers påberope seg? Jeg lar spørsmålet stå åpent.

Krenker borgerrettighetene
Mennesker som ikke har noe å skjule gikk av moten for flere hundre år siden. Det moderne mennesket omgir seg med et slør vi kaller privatliv. Selv staten og ordensmyndighetene må respektere dette premiss. Først når de har konkrete mistanker mot meg eller miljøet jeg ferdes i, kan de legitimere målrettede overvåkningstiltak. Alt annet er krenkelse av min integritet og borgerrettigheter. Tanken om borgeren som det frie autonome individ, burde ha fått så godt fotfeste i den norske folkesjelen at vi ikke uten videre bør akseptere en forvitring av disse hard tilkjempede rettigheter

Politikerne må velge rett
Mange nordmenn har en lei tilbøyelighet til å svelge terrorspøkelse med hud og hår. Når mageknipen etter hvert melder seg, kan de i det minste hevde at det gav en metthetsfølelse en stakket stund. Mageknipen kan i dette tilfelle bli både smertefull og langvarig. Jeg har likevel tillit til at våre folkevalgte holder hodet kaldt og tar de valg som er riktige for nasjonen.

Nettmøtet er avsluttet.

Vilkår for utlevering?


Kan du gå i nærmere detalj på hva som vil bli, eller kan vise seg å bli, vilkårene for å utlevere trafikkinformasjonen og til hvem? Man kan jo se for seg at platebransjen, som kjemper for å få privatisert etterforskningsadgang, vil kunne få ut irrelevante men kompromitterende data (kontakt med forretningsforbindelser eller elsker(inn)e(r), oppkobling mot nettverk der amatørpornografer deler bilder av seg selv), og true med å påberope seg trafikkloggen i sin helhet i et søksmål der bevisene vil være tilgjengelig i åpen rett.

På den andre siden: har vi per i dag i det hele tatt noe vern mot at private aktører lagrer trafikkdata og utveksler dem etter myndigheters og private pressgruppers ønsker?

Uklare vilkår

Her må vi inn på direktivets virkeområde som taler om "serious crime". Det er imidlertid opp til medlemslandet og definere hva man legger i begrepet. Du berører dermed et av konflikttemaene vi også vil få i Norge. Det vi ser er at alvorlig kriminalitet ofte er det som fremholdes som spydspiss i en tidlig fase, men at du kan få formålsendring over tid. Vi har et vern i den norske personopplysningsloven. Deminingen holder vi i tilsynet ved like, men vi trenger alles hjelp til å disiplinere virksomhetene.

Datalagring

Det har alltid vært en viss lagringstid på en mengde informasjon i det norske samfunnet som politi og påtalemyndighet har kunnet benytte ved skjellig grunn og en rettskraftig dom. Det nye er den lange lagringstiden, sentralisert lagring, utvidet adgang osv. Stiller Datatilsynet ekstra krav til de som skal behandle denne informasjonen for å begrense misbruk av informasjonen?

Manglende sikring og fare for lekkasjer

Datatilsynet gjennomfører kontroll mot teleselskapene. Det avdekkes desverre at mange av disse ikke oppbevarer de tross alt begrensede data de oppbevarer idag. Hvis datalagringstivet blir vedtatt må Datatilsynet intensivere sin kontrollvirksomhet mot nevnte og andre selskaper som vil bli omfattet av direktivet. Direktivet innebærer en vesentlig økning av hva som blir lagret. For å svare konkret på spørsmålet ditt, ligger det ikke noen særskilte bestemmelser mht. sikring av data for nevnte aktører.

Trygghet

Hei, jeg oppfatter disse nye bestemmelsene som en krenkelse. Det svært få tenker på, er at vi i dag har et regime i Skandinavia som vi vel kan kalle demokratisk. Hvilken garanti har vi for at det fortsetter inn i evigheten? Den perioden du snakket om (1940 - 1945) kan vel fort gjenta seg, om enn med et annet ansikt?

En reflektert holdning

Du uttrykker en sunn skepsis. Demokratiet forutsetter aktive borgere som er kritiske til ethvert forslag som staten stiller ovenfor en og som griper inn i privatlivets fred. Dette gjelder også i forhold statens omsorgsbehov ovenfor oss. Det er ikke bare storebror du bør tenke på men også den såkalte "god mor" - altså overvåkeren i en annen og mer feminin forkledning.

Hva er problemet

Hei,

Jeg skjønner egentlig ikke problemet med denne såkalte overvåkningen? Hva gjør at hva jeg gjør, hvor jeg er og hvem jeg snakker med lagres et sted? så lenge jeg ikke har noe å skjule er det vel helt greit!?
Systemene må jo uansett lages slik at ikke hvem som helst kan søke opp informasjon om en gitt person, men heller at man legger inn parametre som det skal søkes på og så får en liste over personer som kan være aktuelle?

Synes Datatilsynet legger seg borti for mye til at det er sunt for den ærlige delen av befolkninga. Det er bare kjeltringene som tjener på jobben DT gjør!

Hvorfor kan dere ikke heller være med på å utvikle ordentlige sikre systemer for dette istdenfor å klage i øst og vest?

Majoritetsdiktatur?

Jeg respekterer din holdning, men har du rett til å pådytte den på meg? Jeg har masse å skjule, i den forstand at jeg har et privatliv. Det er trist for meg å lese at du tror vi nærmest arbeider for å beskytte kriminelle. Personvernet er for den frie autonome borger. At noen få kriminelle kan utnytte slike borgerrettigheter bør vel ikke innebære at vi andre skal miste dem?

Personvernorganisasjoner

Finnes det noen organisasjoner, som dere i Datatilsynet kjenner til, som kjemper for personvernet i Norge?

Borgerrettighetsorganisasjoner

Spesielt i den senere tid har det blitt økende interesse i befolkningen om personvern. Ja, det finnes grupper, men jeg finner de uriktig å navngi noen. Søk på nettet. Blant annet finnes det nå aktive grupper mot datalagringsdirektivet. Søk på www.opprop.no så finner du minst en.

Når skal beslutningen tas ?

Når skal beslutningen om innføringen av dette direktivet tas i stortinget ?

Myndighetene har en masse fagre løfter om hva lagringen skal benyttes til. Bomring-saken er jo et godt eksempel på at opplysninger kan og vil bli benyttet i helt andre sammenhenger enn de var innhentet for.
Veldig bra at dere i datatilsynet setter fokus på dette ! Journalistene sover i timen.
La oss håpe flere våkner før det er for sent.

Vi håper...!

Jeg takker for ditt innspill. Den endelige fristen til den norske regjering er mars 2009. Før dette må saken fremlegges for Stortinget, slik at en eventuell behandling av lov må skje i løpet av 2008. De norske politikerne kan i likhet med mange kollega i øvrige Europeiske land si sin klare mening, noe vi håper de folkevalgte gjør.

Beste virkemiddel mot direktivet

Det er stor motstand mot at direktivet blir en del av norsk lov. Bloggeren Vox Populi har lansert et opprop, nettavisen Liberaleren har lansert en epostkampanje mot regjeringen og Stortinget, og på Facebook har den største av gruppene mot direktivet nå 12000 medlemmer.

Hva tror du den mest effektive kampformen mot direktivet vil være?

Kan Datatilsynet lenke til oppropet og epostkampanjen på sin hjemmeside?

Mvh. Pleym, redaktør Liberaleren

Kontakt din stortingsrepresentant

Det er Stortinget som til sist vil ta stilling til implementering av direktivet. Send forventningene til den du var med å velge inn på tinget. Dette kan enten skje gjennom partiapparatet eller ved e-post til representanten. Jeg tror ikke det skader om at vi minner dem om at en del velgere faktisk er opptatt av dette og har forventninger.

Overvåking.

Hvorfor skal Norge innføre dette?
Det er innlysende at selv om Norge er tilknyttet EU gjennom EØS- avtalen, så kan ikke norske myndigheter tre dette ned over hodet på folk og si at det er et EU-direktiv.
Et EU-direktiv er da vel ingen lov i Norge?
Er det ikke slik at Norge kan si at vi ikke godtar EU-direktivet , det gjelder bare for EU-land?

Eller er det slik at norske statsledere, Stortinget, Regjeringen gjør dette for å kunne knytte Norge mer til EU? Mot folkets vilje?

I så fall, fører ikke Regjeringen folket bak lyset?

Et åpent spørsmål

Dette var vel noe Statsministeren burde svare på, men jeg skal hjelpe et stykke på vei. Direktivet kommer nå til nasjonal behandling og det er regjeringen som i første omgang behandler saken og legger den frem for Stortinget, med sin innstilling. Desverre viser tidligere erfaring at direktiver har en tendens til å gli litt for lett gjennom byråkratiet. Derfor er det viktig at vi følger med å sier - "Hei, stopp nå litt".

Kan dette direktivet stoppes???

Blir dette tredd over hodene våre, eller har vi faktisk mulighet til å få stoppet dette direktivet?

Direktivet kan bli for tungt å svelge

Det er selvsagt opp til våre folkevalgte å ta stilling til dette spørsmålet. De må ta stilling til om dette er en fremtid for kongeriket. Det er omfattende protester i mange andre land. Hvis motstanden blir for stor, kan det tenkes at Europaparalmentet, som tradisjonelt har vært mer personvernvennlig en kommisjonen, tenker seg om på nytt.

Helse vs. personvern

I Dagens Næringsliv i dag står det om steinaldernivå på samhandling i helsesektoren.
Er det virkelig bedre å overlate pasientjournaler til Oslos texisjåfører enn å la dem ligge i et elektronisk arkiv og evt. la en annen lege med hackertendenser åpne dem?

Helse er viktig

Nei, du har selvsagt rett. Datatilsynet er selv opptatt av at de elektroniske pasientjournalene skal være tilpasset behovet og at de med tjenestlig behov skal få tilgang. Er vi uenige om det? I mange tilfeller sliter imidlertid helsesektoren med informasjonssystem som ikke er tilpasset deres behov. Det er det flere som mener vi må gjøre noe med.

Demokrati

Endelig debatt om temaet.. Jeg tenker på alle stater vi i dag kritiserer for myndigheters inngripen i vanlige borgeres liv. Hvor begynte det? Ofte med en kartlegging av meningsytring. Hvem sympatiserer du med? Hva er dine preferanser osv. Vi baner virkelig vei for at "Staten" vet absolutt alt om oss til "evig tid" hva om vi selv i en uoverskuelig fremtid skulle få et annet styresett?!!

En sunn skepsis

Nye tiltak selges alltid inn under parolen ”bekjempelse av alvorlig kriminalitet”. Hva som skjer i kjølevannet, etter at debatten har lagt seg og man har passert ytterlig en grense, er i beste fall uklart. De fleste vil være enig i at ethvert samfunn må beskytte seg mot ytre trusler, enten den er i form av fremmede stater eller fiendelige grupperinger. Spørsmålet er likevel hvor langt skal man gå i denne iveren. Slik situasjonen er nå, synes det å være støtte for nærmest hva som helst som lanseres under rette parole. Jeg synes spørsmålene du tar opp vitner om sunn skepsis jeg synes flere burde ha.

Bør ikke konsesjonskrav bli en realitet?

Uavhengig av eventuelle lagringsdirektiv, bør det ikke bli slik at alle leverandører av e-post- og lagringstjenester må søke konsesjon, på samme måte som mobiloperatørene må det. Slik at alle som skal leve av å selge e-post- og lagringtjenester må oppfylle visse diskresjons- og sikkerhetskrav osv.

Kravene ligger der - vi titter dem i kortene

Konsesjon innebærer i praksis en papirkontroll av virksomhetene. Derfor benytter Datatilsynet en stadig større andel av ressursene på kontrollvirksomhet ute i felten. Det viser seg langt mer effektivt. Ved å besøke noen aktører i bransjen, utløser det ofte arbeider hos andre. Rapportene fra tilsynene er en slags temperaturmåler om du vil. Vi er så heldig at vi mottar mange gode tips fra publikum og til og med ansatte i ulike bransjer.

Hva er forskjellen?

Hvor ligger forskjellen i det nye direktivet og slik det er nå, med at teleselskapene får lagre informasjon opp til et halvt år? Er vi ikke allerede overvåket som det er?

En vesentlig utvidelse

Direktivet innebærer en vesentlig utvidelse i forhold til dagens praksis i og med at det omfatter trafikkdata fra all elektronisk kommunikasjon. Jeg synes ikke vi bare skal resignere å godta en overvåkningssituasjon. Spørsmålet mitt til deg er da, når har du tenkt å si at nok er nok?

Klassesøksmål

Hvis direktivet blir gjennomført, er det mulig (evt. sannsynlig) at Datatilsynet vil gå i bresjen for, eller assistere i, et klassesøksmål mot staten? I så fall, i hvilken stor grad?

Et vanskelig spørsmål

Datatilsynet er et såkalt fritt uavhengig forvaltningsorgan. Det innebærer at vi, i motsetning til neste alle de øvrige myndigheter, kan kritisere også de offentlige myndigeter og staten. Jeg er likevel usikker på om vi kan ta en slik rolle du beskriver. I Tyskland har forøvrig menneskerettighetsorganisasjoner saksøkt staten i forbindelse med innføring av direktivet. Du kan lese om dette på http://www.theregister.co.uk/.

Utlevering av sensitiv informasjon

Stemmer det at Amerikanske myndigheter under parolen "kampen mot terror" har ubegrenset tilgang til sensitive informasjon om norske borgere, som f.eks strafferegister ol? At når vi lander i USA så er vi alle potensielle terrorister og derfor har de tilgang til all mulig informasjon om oss, eller må man ha særskilt grunnlag for å få slikt innsyn?

Passasjeropplysninger

Amerikanske myndigheter har angivelig ikke direkte tilgang til slike opplysninger. Selskaper som flyr til USA har imidlertid plikt til å gi rundt 30 nærmere bestemte opplysninger om passasjerene. Hvis du kjøper billett til USA vil du måtte fylle ut en del spørsmål som videreformidles til amerikanske myndigheter. Dette har vært et stridstema mellom USA og EU i lang til. Mer informasjon finnes på tilsynets hjemmeside.

Blåøyd

Hva hvis din tillit til våre folkevalgte ikke er berettiget. Hvis Fremskrittspartiet kommer til makten, vet vi at de ikke ser lengre enn til neste onsdag! Når vil dere ta affære, og hva kan dere i Datatilsynet egentlig gjøre for å stanse denne utviklingen?

Opplysning

Jeg sier ofte når jeg holder foredrag, at vi er inne i en av de mørkeste tider for personvernet i moderne tid. Vår viktigste oppgave blir likevel å fortelle folk flest og våre politikere om hva vi mener krenker dine borgerrettigheter. I mange tilfeller blir vi ikke hørt, men det kan ikke stoppe oss. Der vi ser lovstridig behandling ute hos virksomhetene, fatter vi vedtak og krever endringer. Etterhvert som pendelen kanksje snur i en annen retning, ved at flere blir opptatt av dette, kan vi være en katalysator i positiv forstand.

Overvåkning

Hva kan jeg som privatperson gjøre for å hindre vedtaket?. Dine formuleringer over støtter jeg men hvordan får jeg budskapet frem i forhold til de som skal vedta lovene?

generelt tror jeg man bruker terrortrusselesn som et påskudd til

Du har et poeng

Ordet "retorikk" beskriver spill med språket som blant annet kan gjøre at noe blir mer spiselig. Hvem vil ikke bekjempe terror? Det vil alle, men vi er ikke nødvendigvis enig at hele befolkningen er innefor "target group" - vi snakker om å stille inn siktet. Målrettede tiltak, der det er påvist legitime grunner til kontrolltiltak, er nok det en personvernet heller i retning av. Kontakt din folkevalgt gjennom en e-post. Si at du er opptatt av dette. De er bare mennesker de også.

pssst

Hei,
interessant tema, hvor vi uskyldige nordmenn vel lever i troen på at vi lever i en annen verden enn for eksempel USA...

Finnes det noen som helst offentlig, systematisk og regelmessig kontroll med hvilke virkemidler PST bruker?

Har Datatilsynet noen jevnlig oppfølging med PST?

Utenfor vårt område

Datatilsynet har ikke tilsynskompetanse som det heter med de hemmelige tjenester. Det er det Stortingets kontrollorganer som har. Vi er likevel i dialog med dem og benytter alltid anledning til å viske dem i øret at det er noe som heter privatlivets fred.

EU m.fl. altfor svake vs USA

Hysteriet som brukes som grunn til å ta bort grunnleggende rettigheter, og skape tilstander meget lik hva øst-Europa levde under i ti-årene med den kalde krigen... godtas av f.eks. EU pga. press fra USA.

Innen luftfart krever USA info ulovlig innsamlet i flere år - inntil EU også formelt innførte "kravet" i 2007. Trusselen fra USA var å ikke tillate innreise. Hvis EU hadde levd opp til egne lover før 2007, kunne USA evt. stoppet all reising til USA. Da ville kravet raskt blitt droppet! USA kan ikke leve uten "besøk"! Da ville sikkerhetstjenstene måttet gjøre jobben sin, istedet for å få tilgang til enorme mengder info som dermed blir UMULIG å sortere. Det som da står igjen er mest et tilfeldig mønster lignende misbruk - eller ulovlig misbruk! Mange eksempler på feil visum-nekt, feil anholdelse, etc. Hvorfor satte ikke EU, Norge, m.fl. ned foten og nektet USA info om fly-passasjerer? Her hjemme ville det vært vi-a-vis Continental, SAS, etc.
Istedet godtok man i årevis lovbrudd satt i system! Snakk om kne-fall... Hvilken tillit kan vi borgere ha til regjeringer med slikt kne-fall? Private amerikanske "liberty-organisasjoner" viser mer handlekraft! Saksøker Washington og får rett til advokater for Guantanamo-fangene etc. Hvor var datatilsynet, og andre organisasjoner? Dette er viktige rettigheter i demokratiet, og vi kan ikke bare snakke/skrive om dem - må faktisk være villig til å opprettholde egne lover, etc - tross vår gode venn USA, som "bikket over" etter 2001 under håpløse "2-dimensjonale" Bush Jr! Tenk om en moden president hadde styrt skuta...
Men hvor var Datatilsynet og myndighetene i Norge og EU ref. KLART ULOVLIG INFO OM PASSASJERENE til USA??? Tillitssvikt...

Vi var der....

Hvis du går inn på våre hjemmesider, så vil du se at Datatilsynet i aller høyst grad var tilstede. I likehet med samtlige personvernmyndigheter i Europa protesterte også det norske tilsynet mot ordningen. Vi har for tiden en sak mot det amerikanske Continental som flyr direkte fra Oslo om saken. Jeg er glad for at du i likhet med oss mener dette er lite målrettet tiltak som vi ikke burde akseptere. Datatilsynet blir likevel ikke alltid hørt.

Overvåking generelt

Dette er mer en meningsytring - men ønsker at du gir meg kritikk:
Selv er jeg veldig var på den generelle overvåkingen av medborgere, men det er vaskelig å styre utenom, da systemene gjør deg mer eller mindre avhengig.
Stikkord: kameraovervåking, kredittkort, mobiler, skjemavelde, helse osv. osv.
Min visjon er følgende: Hva var det vi i demokratiene syntes var det værste med østblokken? - jo statens kontroll med borgerne (Kafka og prosessen).
Nå er vi der snart selv. Tankeløst gir vi personopplysninger til systemene - og systemene tar opplysninger fra oss, med oss som tilskuere.
Dette er en felle, og faktisk en parallell slik jeg ser det med tanke på østblokken, slik det var? Det vi ikke ønsker - det er vi snart godt inne i selv - vi har så og si latt oss forføre inn "bakveien".
At staten i dag er en form for demokrati, er ikke ensbetydende med at vi vil være et tilsvarende demokrati i framtiden og skremmende er det at registerne fins og systemene er innarbeidet. (Noen sier at dagens demokrati ble skapt for enn annen tid).
Når jeg diskuterer med kollegaer om overvåkingsspørsmål, får jeg ingen forståelse eller støtte. Dette er skremmende. Argumentet: jeg har ingenting å skjule er det gjeldende.
Terrorfaren har virkelig vært et alibi, etter min mening.
Vi må opplyses bedre, men hvordan?

Gode tanker

Vi er glad det finnes slike som deg. Du representerer en voksende minoritet. Svært mange andre sover sin tornerosesøvn. Den som ikke har noe å skjule har jo intet å frykte slås det fast. Er verden så enkelt? Selger vi vårt private sfære for så billig retorikk? Mennesker som ikke har noe å skjule gikk av moten for mange hundre år siden. Det moderne mennesket omgir seg med et slør vi kaller privatliv. Ingen har rett til å tvinge seg innenfor, med mindre man er invitert eller at myndighetene har sjelig grunn til mistanke. En god del av vår elektroniske kommunikasjon ligger innenfor sløret, noe staten og ordensmyndighetene også burde forstå. Vi beveger oss definitivt i en feil retning her, noe vi håper flere og flere innser etterhvert. Min oppfordring til deg er å stå løpet ut, jeg sliter med samme problemet selv i familieselskapene.

Analyse av innsamlede data

Først en stor takk til datatilsynet for deres utrettelige og utakknemlige kamp for å ivareta våre interesser!

Jeg har forsøkt å sette meg litt inn i dette området og hva som foregår i andre land, og blir mer skremt jo mer jeg får vite.
Det kan synes som at slike systemer (kommunikasjonsdata, data over bilers bevegelser, AML systemer osv.) i større og større grad kobles og brukes til å kartlegge folks sosiale profil og nettverk, og gjennom 'data minig' og andre avanserte teknikker analysere en hel befolknings beteende og potensielle lovbrudd ('den komplekse sammenhengen mellom personer, steder og hendelser'). USA's 'Total Information Awareness' program (som riktignok ble lagt på is) er jo et ekstremt eksempel, men viser hvor langt man er villige til å gå.

Mitt spørsmål er derfor: Hvorledes anser tilsynet at klimaet er for slike utvidelser her hjemme; er politikere bevisst på slike muligheter, eller ser man lagring av kommuniksajonsdata som et isolert tiltak?
Videre, kan det tenkes at kriteriene for overvåking endres, slik som i sverige hvor det nå er forslag om at politiet skal kunne e-overvåke uten at det foreligger mistanke om lovbrudd?

Og kjære DN: hvorfor må man oppgi e-post adresse her?

Gode spørsmål

Dine spørsmål er nesten viktigere enn mine svar. Du tar opp forhold som treffer hodet på spikeren. En av tilsynets hovedbekymring er nettopp formålsutglidning - tar du den, så tar du den. Vi har desverre sett slike scenarier blitt en realitet innen andre områder. På våre hjemmesider finner du en rapport om elektroniske spor, den oppsummerer godt et mer helhetlig bilde.

Folkesjel og borgerrettigheter

KrF har de siste par årene har hengt adgang til romavlytting på lovforslag nærmest for å si "nå mener vi alvor, altså". Slike utspill er populistiske fordi, og bare fordi, populus, folket, synes det er helt ok.

Tror du at "tanken om borgeren som det frie autonome individ" har en sentral plass i den norske folkesjelen?

I så fall: Hvordan kan man forklare den tverrpolitiske enigheten vi så f.eks. omkring politimetoder, romavlytting og kommunikasjonskontroll i 2005?

Den frie borger

Svaret på det må vel bli ja, men...desverre så ser det ut til at kun en av hjernehalvdelene er våken, mens den andre sover. Vår oppgave er å prøve å vekke den opp. Spørsmålet dreier seg nemlig om demokratiets fremtid. Hvis vi baserer oss på en statsmakt som skal ta valgene for oss, er vi inne på farlige veier. Forslag til nye politimetoder viste seg å gå ganske så glatt igjennom i 2005. Vår høringsuttalelser var klar, men våre folkevalgte valgte å vektlegge ordensmyndighetenes behov tyngre enn personvernhensyn. Vår høringsuttalelse skal være tilgjengelig på våre hjemmesider, eventuelt kan du kontakte oss å få den utlevert.

Hva kan vi vanlige dødelige gjøre?

Det er fint at datatilsynet passer på, men det virker for meg at staten hører hverken på datatilsynet eller vanlige borgere. Hva kan vi vanlige dødelige gjøre konkret for å sikre våre demokratiske rettigheter?

Våk med oss

Datatilsynets rolle er blant annet å si fra når dine borgerrettigheter blir krenket. Du kan likevel hjelpe oss i forhold til å følge med. Ditt viktigste bidrag vil være å sette ned foten selv. Det blir lagt merke til. Jeg ser at vi har en voksende minoritet i Norge som bryr seg om personvernet - også på det praktiske plan. Vi håper denne minoritet skal vokse seg stor.

Demokrati

Endelig debatt om temaet..jeg tenker på de stater vi (med rette) beskylder for store inngrep i vanlige borgeres liv. Hvor begynte det? Ofte med kartlegging av den enkeltes sympatier, preferanser, gruppetilhørighet og meningsytringer..En del av disse statene var tidligere opplyste kulturnasjoner. Tror vi at vi i all(uoverskuelig )fremtid beholder et styresett som bygger på folkesuverenitet, menneskerettigheter og dagens maktfordeling?!!Er vi så trygge og suverene at vi ikke tenker oss at all denne informasjonen, lagret til "evig tid" kan misbrukes i ekstraordinære situasjoner?! Nei, tilbake til brevskriving og håndhilsing?! :-)

Demokrati

Du gir uttrykk for bekymringer mange deler. Vi må ta vare på de verdier våre forfedre har kjempet så hard for. Jeg tror ingen vil noe av ond hensikt, det er bare at vil ønsker å løse et problem på ulik måte. Den som ikke har noe å skjule har jo intet å frykte slås det fast. Er verden så enkelt? Selger vi vårt private sfære for så billig retorikk? Mennesker som ikke har noe å skjule gikk av moten for mange hundre år siden. Det moderne mennesket omgir seg med et slør vi kaller privatliv. Ingen har rett til å tvinge seg innenfor, med mindre man er invitert eller at myndighetene har sjelig grunn til mistanke. En god del av vår elektroniske kommunikasjon ligger innenfor sløret, noe staten og ordensmyndighetene også burde forstå.

Hvem passer på de som skal lagre dataene

Hvem sørger for at ansatte hos teleoperatører ikke lekker informasjon fra de sensitive dataene de skal ta vare på ?

Tilsyn fra Datatilsynet

Datatilsynet vil sannsynligvis få denne oppgaven, men lett blir det ikke. Kontroller vi har hatt i 2007 mot selskaper som rammes av direktivet indikerer at vi får litt av en jobb. Det mange av selskapene sliter med er forsvarlig sikring av dataene.

Vern av frihet

Er ikke dette egentlig et spørsmål om
frihet for borger eller frihet for kriminelle i utvidet forstand.
Når vi endrer eller fjerner ytre grenser så må disse erstattes med en ny grense/overvåkning.
Jeg tenker friferdsel Internasjonal og samtidig økt detalj kontroll over hvert enkelt individ, som igjen medfører overvåkning over bevegelser på et bitte lite geografisk /kommunikasjons messig område.

Kriminelle blant oss?

Utgangspunktet for en som er opptatt av personvern er at kriminalitetsbekjempelse må være målrettet. I forbindelse med datalagringsdirektivet retter man et tiltak mot hele det norske folk. Vi utelukker ikke at det må settes i verk tilsvarende tiltak mot personer eller grupperinger som er under mistanke. Slike tiltak må likevel skje innen lovmessige rammer, slik at rettsikkerheten til den enkelte ivaretas.

Nettmøtet er avsluttet.

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut

Datalagringsdirektivet

Direktivet innebærer lagring av informasjon om hvem som kommuniserte med hvem, når kommunikasjonen skjedde, hvor de kommuniserende befant seg og hvilket kommunikasjonsmedium som ble benyttet. Direktivet gjelder så vel fasttelefoni, mobiltelefon, IP-telefon, SMS, MMS, e-postet og tilkobling til Internett.

I Norge er det foreslått en lagringstid på tolv måneder. Hensikten med direktivet fra EUs side er å bekjempe kriminalitet og terrorisme og vil gi politiet økt tilgang til å hente ut informasjon om folks data- og telekommunikasjon.

I dag må man være mistenkt i en sak før det kan hentes ut data. Med et direktiv på plass vil Politiet kunne hente ut data for alle involverte i en etterforskning, mistenkt eller ei.

Kilde: Datatilsynets personvernrapport 2007 og Samferdselsdepartementet

Annonser fra ADA www.ada.no