Seks tidligere stortingsrepresentanter ble denne uken hengt ut i pressen, etter at Riksrevisjonen avslørte at de har tatt ut førtidspensjon de trolig ikke hadde krav på.
Professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole (NHH), er ikke særlig overrasket over at noen har latt seg friste til å utnytte et regelverk som nærmest har invitert til omgåelse, og som ingen så langt har kontrollert.
Les også: - Naivt og amatørmessig
Siden avsløringene skjedde gjennom stikkprøver, er det ikke utenkelig at flere tidligere stortingspolitikerne har noe å svare for.
- Blir ikke forbauset
Terje Hansen tror at det blant disse trolig er representanter som i og for seg ikke har brutt regelverket formelt, men som bevisst har utnyttet smutthullene.
- Jeg blir ikke det minste forbauset om noen har benyttet seg av en modell som gjør at de har kunnet tjene langt mer enn den maksimalt tillatte personinntekten uten å miste pensjonen, sier Hansen til DN.no.
Modellen skatteeksperten viser til, er ganske enkel.
- De lar honorarer gå inn i et eget AS, der de ikke tar ut mer lønn enn maksgrensen (i 2008 kr 431.640) tillater.
- Men hvordan får de pengene da?
- De tar ut det overskytende som aksjeutbytte. Før 2006 var dette til og med skattefritt, men hovedsaken etter 2006 er at de ikke mister pensjonen fra Stortinget, forklarer Hansen.
Skattetriks
Før 2006 ble det imidlertid beregnet personinntekt i denne type aksjeselskaper.
- Da ville politikerne i utgangspunktet bli rammet likevel - hvis ikke de trikset litt. Det enkleste trikset var å ta inn såkalte passive aksjonærer med 33,4 prosent eierandel. i aksjeselskapet. Da ble det ikke lenger beregnet personinntekt, sier Hansen - og legger til.
- En del meget sentrale ekspolitikere, hadde slike modeller i perioden 1992 -2005.
Hansen nevner et navn, men ønsker ikke at det blir referert i media. Han kan i stedet illustrere hvordan denne modellen virket i praksis.
- Anta at en ekspolitiker hadde kr 800.000 i året i honorarinntekter, og lot honorarinntektene gå inn i et slikt aksjeselskap. Ved kun å ta ut 300.000 kroner som lønn, og resten som utbytte, beholder han førtidspensjonen fra Stortinget ubeskåret.
Dette var en modell som var særlig aktuell for ekspolitikere som etter at de sluttet på Stortinget var næringsdrivende. Utbyttet som ble utbetalt til den passive aksjonæren fikk de tilbake på en eller annen måte. Slike selskapkonstruksjoner var i mange tilfeller klar skatteundragelse, men få ble tatt.
- Lite treffsikker
Hansen trekker også frem en annen gruppe personer som etter hans mening ikke burde ha krav på det sikkerhetsnettet Stortingets førtidspensjon er ment å være:
- De som har relativt store egeneide virksomheter illustrerer godt hvor lite treffsikker ordningen er, sier Hansen.
- En av de seks som er avslørt søkte og fikk innvilget førtidspensjon, er Magnus Stangeland (SP). Han står oppført i ligningen for 2006 med en formue på 55 millioner kroner. Hans virkelige formue er sannsynligvis mange hundre millioner. Han har for øvrig etter det jeg forstår i flere år vært fullt engasjer i virksomhetene som han er medeier i. Sannsynligvis har uttaket hans av lønn fra disse virksomhetene vært under maksimalgrensen for få full pensjon.
- At ekspolitikere som Stangeland får full førtidspensjon er etter min vurdering klart i strid med intensjonen med ordningen. Intensjonen er å gi de som går ut av Stortinget en hjelpende hånd frem til de blir pensjonister eller får en fornufitg jobb. Det er vanskelig å se noen grunn til at en person som Magnus Stangeland skulle kunne benytte seg av disse støtteordningene, sier Hansen.
