Riksrevisjonen har sett på departementenes kontroll med statlige selskaper, og konklusjonen er slående på flere punkter.
Les hele rapporten her (ekstern lenke).
Riksrevisor Jørgen Kosmos folk mener departementene ikke følger godt nok opp statlige selskaper når det gjelder kontroll av målene som er satt. Det er også betydelige svakheter når det gjelder kontrollen med at styrene i selskapene fungerer tilfredsstillende.
Foto: Sigbjørn Sandsmark
- IKKE TILFREDSSTILLENDE: Ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen refser departementene.
Kan tape store verdier
- Manglende oppfølging skaper betydelig risiko for at staten taper store verdier, og at viktige samfunnsoppgaver ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen i en pressemelding.
Den norske stat har eierskap i en rekke selskaper, som ligger under de ulike departementene. For eksempel er statens deleierskap i Statoil ordnet under Olje- og energidepartementet, mens Norsk Hydro ligger under Nærings- og Handelsdepartementet.
Førstnevnte er en av statens største melkekuer i form av gigantiske utbytteutbetalinger hvert eneste år.
Riksrevisjonen mener at flere departementer ikke har fulgt opp selskapenes resultater i samsvar med Regjeringens intensjoner for et aktivt eierskap. Departementene mottar dessuten begrenset informasjon om hvordan styrene fungerer, og følger heller ikke godt nok opp at styrene gjennomfører egenevalueringer.
- Her har vi endel igjen før vi er i mål, mener Johnsen.
Posten ikke lønnsom nok
Blant statens heleide selskaper er Posten, som ligger under Samferdselsdepartementet.
Riksrevisjonen mener at Posten ikke er lønnsom nok, og er spesielt bekymret for at de nye virksomhetene ikke gjør situasjonen bedre.
- Posten Norge AS har i perioden 2004-2008 ikke oppnådd høy lønnsomhet på de nye tjenestene, noe som var en forutsetning for Postens ekspansjon.
Siden 2004 har Posten utvidet gjennom å kjøpe selskaper innenfor logistikk- og ikt.
- Selv om lønnsomheten må vurderes i et lengre perspektiv, mener Riksrevisjonen at det er bekymringsfullt når de nye virksomhetene ikke i større grad har bidratt til å styrke postens samlede lønnsomhet, skriver Riksrevisjonen.
Kan ta noen år
Det mener Riksrevisjonen at eierdepartementet burde ha fulgt opp.
- Departementet er ikke innstilt på å stille et særskilt krav til lønnsomhet for deler av virksomheten til Posten-konsernet, sier departementet blant annet i svaret sitt.
Departementet peker også på at mange av Postens selskap er kjøpt etter 2005.
- Det kan ta noen år før en oppkjøpt virksomhet gir tilstrekkelig avkastning. Dette er bakgrunnen for at avkastningskravet som regel settes for tre til fem år framover. Flere av de selskaper som er omtalt i Riksrevisjonens rapport, har ikke hatt lang nok tid i konsernstrukturen til at det forventes høy avkastning på linje med mer veletablerte selskaper, heter det i svaret.
Misfornøyd med NRK
Heller ikke NRK, som sorterer under Kultur- og kirkedepartementet, greier å tjene penger på sin kommersielle virksomhet.
NRKs kommersielle virksomhet ligger i datterselskapet NRK Aktivum, og har i de siste årene ikke oppnådd et økonomisk resultat som bidrar til å styrke allmennkringkastingen, mener Riksrevisjonen.
- Etter Riksrevisjonens vurdering er det økonomisk lite tilfredsstillende at NRK ikke har hatt bedre avkastning på de verdiene som ligger i sekundærutnyttelse av NRKs produksjon. Videre mener Riksrevisjonen at svak avkastning over tid kan innebære at den gjennomførte kapitalutvidelsen i 2006 kan oppfattes som en form for subsidiering av NRK Aktivum, heter det om rikskringkasteren i rapporten.
- Vi mangler gjennomsiktighet, tilføyer Johnsen.
Generalforsamlingen godkjente
Departementet trekker frem NRK Aktivums engasjement i Riks TV som en av grunnene til de dårlige resultatene.
- Generalforsamlingen godkjente NRKs deltakelse i RiksTV med en forretningsplan som uttrykkelig legger opp til at investeringen ikke vil gi avkastning på kort eller mellomlang sikt. Etter vårt syn tar ikke RR tilstrekkelig høyde for dette underliggende forholdet, heter det blant annet i svaret fra Kirke- og kulturdepartementet.
Les også: Flengede kritikk av Oljefondet
