- En ungdom som vil bli snekker, trenger ikke lese 1700-tallsdikt, sier
partileder Erna Solberg. Høyre vil modernisere utdanning i yrkesfag.

Link til hele artikkelen

Er endeløse rekker med billige retoriske spørsmål et onde?

Samfunnets gjennomsnittelige skriveferdigheter er fullstendig irrelevant sammenliknet med kommunikasjonsevne. Folk flest skjønner hva du prøver å skrive hvis du skriver feil. Alle har vel fått den e-posten som demonstrerer at hjernen bare prioriterer den første og den siste bokstaven i et ord. Hvordan de andre bokstavene er stokket, spiller faktisk ikke så stor rolle for det rydder hjernen opp i selv.

Det jeg synes er interessant er at de som er tilhengere av teoretiske fag i skolen har så påfallende lite kunnskap om emner som betyr noe, at de velger å dra fokuset over på skrivefeil i stedenfor å bidra med noe konstruktivt til diskusjonen. Jeg trekker paralleller mellom verdien av ditt innlegg og verdien av teoretiske fag.

Well said! Vi trenger Høyre nå for en nødvendig modernisering av Norge. Rødgrønt har for lengst gått ut på dato.

Flott - dette er en god måte på å få mere valgfrihet inn i skolen på. Dette forslaget er ikke noe nytt og bygger forsåvidet på samme metode om å få mer valgfrihet forsåvidt for alle et gammelt forslag og debatt siden 70-tallet. f.eks en som er flink på matte bør det legges til rette skal kunne få økt fordybing. Rart ikke politikerne har fokusert mer på dette.

På slutten av 80 tallet spadde noen glupe hoder i Ap frem en skolemodell presentert av Steen-komiteen på slutten av 60-tallet med samordnet yrkesfag og allmenfag. Dette resulterte i reform-94 og begynnelsen på slutten for den yrkesfaglige utdanningen. På 80-tallet jobbet elevene på yrkesfag 8 - 16 alle dager i uken, med noen timer norsk, samfunnsfag og gym som "allmenne fag", og resten av tiden (over 40 skoletimer i uken) gikk med til yrkesrettet undervisning. Herunder også yrkesrettet mattematikk, engelsk, fransk og andre "allmene" fag som var tilrettelagt den linjen de gikk, enten det var elektro, snekker, bilmekaniker, kokk eller noen av de andre yrkesretningene (på det meste var det over 100 forskjellige yrkesfaglige linjer, fra gullsmed til flymekaniker).
Dette var en skole som utdannet ungdom som kunne starte direkte i arbeidslivet for å gjøre en jobb.
Stå på høyre, gi oss yrkesutdanningen tilbake, det trenger norge i årene som kommer.

Helt enig.

De som velger yrkesfag gjør det blant annet for å slippe unna slik "teoretisk nonsen". Det er fullstendig unødvendig å lære diktanalyse om man skal jobbe som snekker. Dersom man utvikler et behov for å lese dikt fra 1700tallet kan man gjøre d på fritia.

Det er mye viktigere å gi god faglig undervisning i snekker/rørlegger/elektrikker etc faget

Dersom man senere vil gjøre noe annet kan man vell lære seg det nødvendige da... er selv utdannet snekker og har doktorgrad i matematikk

Svigerfaren min var fisker og smaabruker. Leste mange boker han. Og han spurte faktisk ikke noen som helst!

Konen has ammet 6 gutter. Alle vokste opp. Helt uten hjelp a fra sosialister, besser-wissere og hoyrefolk.

De vasket seg pa hendene.. heelt av seg selv.. hele familien, og alle ungene gikk paa skolen slik som vanlige folk.

Rart a tenke paa i dag.......

Men de hadde jo ikke Erna den gangen, saa folk fikk bare klare seg som best de kunne...

Få tilbake den yrkesutdanningen som virket helt fram til reform94. Det var da problemene startet. Mer yrkesrettet undervisning. Å bruke hendene er det som er det beste mot "dropout".

Jeg har i mange år lurt på hvor dette skal ende. Vi får undommer ut i lære, som ikke har fått opplæring i faget. Mange er dyktige teoretiker og kan det meste av foreskriftene og formler. Men fag mangler. De fleste får og sjokk når de oppdager hva en arbeidsdag innebærer.
De fleste er opplært i dokumentasjon og masse teori, men det ser ofte ut til at skolen har glemt det vi lever av. Nemlig produksjon. Da teller teorien lite og ingen ting mot det å være den dyktig fagmann og forstå hva produksjon innebærer.

Kanskje vi får tilbake de gode gamle håndtverkere, som var stolte av faget.

Det å ha fag som norsk er ikke spesielt morsomt, men det er tvingende nødvendig for allmennkunnskapen. Det å spare penger på dette er fullstendig idiotisk.

Det må i alle fall være et lightfag som tilbys, hvis ikke ender man opp med akademikerne vs resten, noe som bidrar til klasseskille og uro over tid.

(Og dette kommer fra en superteknisk ingeniør...)

Utdannelsen man får på videregående er basis for universitetsstudiet. De som ikke vil dette, kan eller må gå på yrkesskoler. Seff skal man ikke overbelaste de med teoretisk "tull?. Yrkesrettet utdanning med stor praksisdel trenger vi for denne gruppen.

Å legge til rette at de skal senere kunne ta utdannelsen som ingeniør er jo helt bak mål!

Det var da en lettvinn forklaring. Slutte jobben, og ta 3 år allmenfag for å komme videre med 3 års ingeniørhøyskole? Det er nok mer fristende enn å få en grunnkompetanse gejnnom yrkesfag som kan korte ned de 3 årene til 1.Eller kanskje ikke? Så kommer problem nummer 2. Du skal som yrkesutdannet stille bakerst i køen fordi alle 16 åringene har krav på plassen før deg. Du får plassen hvis det er ledig kapasitet.

Det gjør det nå, men gjør du spranget mellom almenfag og yrkesfag for stort, så går det ikke så greit lengre, fordi det vil ta mye lengre tid å skaffe seg studiekompetansen. Tid er noe som er knapphet når du som voksen skal ta utdannelse.