Norske lærere har tapt lønnsmessig i forhold til de fleste sammenlignbare yrkesgrupper, ifølge en fersk analyse. Det store lønnsløftet lærerne fikk i 2002 er hentet inn igjen av resten av arbeidslivet, skriver Dagens Næringsliv.
-Dette er ikke overraskende, men en god beskrivelse av en alvorlig situasjon, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand til DN.
I en artikkel i siste utgave av fagbladet Samfunnsøkonomen viser Thomas Aanensen, som er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, hvordan lærere nesten systematisk har tapt i lønnskampen de siste 30 årene.
Analysen viser at lærere var blant lønnsvinnerne i samfunnet frem til midten av 1970-tallet, og særlig lektorer tjente betydelig mer enn gjennomsnittet. Deretter er bildet et helt annet.
Fra 1977 til 1996 ble lektorenes reallønn redusert med 21 prosent, ifølge Aanensens tall.
Skolepakker
Aanensen har sett spesielt på lærergruppenes lønnsutvikling sammenlignet med sykepleiere, ingeniører og sivilingeniører. Dette er grupper som har sammenlignbart utdannelsesnivå med lærere.
Tallene viser at skolepakkene løftet lærergruppene i forhold til de sammenlignbare gruppene i 2002, men løftet hadde ingen varig effekt. Lærerne har tapt år for år etter dette. I 2008 var lærernes lønn tilbake på nivået før skolepakkene.
I artikkelen påpeker Aanensen at månedslønnen til en adjunkt med fire års utdannelse i dag utgjør 71 prosent av lønnen til en ingeniør med to til tre års utdannelse i privat sektor. I 1973 var denne andelen 91 prosent.
Lektorene, som har minimum fem års utdannelse, tjener i dag 64 prosent av sivilingeniører i privat sektor, mens de i 1973 tjente 83 prosent av sivilingeniørene.
- Vi står overfor en alvorlig rekrutteringssituasjon som burde bekymre flere enn oss, sier Bjerkestrand.
Les også: På innsiden: SV-skolen
Vil gi lærere lønnsløft
